Hopp til innhold
Pengeguide
Gjeld og inkasso

Gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret er en samlet oversikt over forbrukslånene, kredittkortene og kredittrammene dine. Du logger inn og ser det samme som banken ser når du søker om lån. Det er gratis, og det tar under et minutt.

Slik logger du inn

Det finnes to steder du kan logge inn, og de viser det samme. Finansforetakene leverer opplysningene til begge. Du trenger ikke velge.

Har du sett tallet ett sted, har du sett det.

Du vil også møte en rekke andre tjenester som viser den samme oversikten, med Vipps- eller BankID-innlogging og et penere grensesnitt. Flere av dem legger noe på toppen: kredittscore, boligverdi og resten av økonomien din samlet på ett sted. Skal du søke om lån, er det den fulle oversikten som er nyttig, ikke bare gjeldstallet.

Mange av dem tjener penger på å formidle lån videre. Det gjør ikke oversikten deres dårligere, men det forklarer hvorfor et tilbud gjerne dukker opp etterpå.

Vil du bare se hva du skylder, går du rett til kilden. Vil du ha hele bildet, har vi sammenlignet hva de ulike tjenestene viser på kredittsjekkselv.no. Den drives av CapiVest, samme selskap som eier Pengeguide.

Vi har ingen innlogging her. Denne siden forklarer hva du finner, ikke hva du skylder.

Hva som står i registeret

For hvert lån og hvert kort ser du hvem du skylder penger til, hvor mye som står igjen, hvilken rente som løper, og hva den samlede kredittrammen er.

Dette er med

  • Forbrukslån og andre lån uten sikkerhet
  • Kredittkort, både brukt og ubrukt del av rammen
  • Handlekontoer og kjøpekreditt
  • Faktureringskort, altså kort der hele beløpet skal betales ved forfall

Dette er ikke med

  • Boliglån
  • Billån
  • Studielån
  • Inkassosaker og betalingsanmerkninger
  • Penger du skylder privatpersoner
  • Lån i utenlandske banker

Kort sagt: registeret dekker gjeld uten pant. Har du pant i bolig eller bil, ligger lånet et annet sted.

Ubrukte kredittrammer teller

Dette er punktet folk overser, og det er det som koster mest.

100 000 kr i ramme du aldri bruker

100 000 kr i registeret

Banken behandler det som gjeld du når som helst kan ta opp, og trekker det fra hvor mye du kan låne til bolig.

78,3 mrd.Brukt · 27 %207,3 mrd.Ubrukt, teller likevel · 73 %Samlet innvilget ramme 285,6 mrd.78,3 mrd.Brukt · 27 %207,3 mrd.Ubrukt, teller likevel · 73 %Samlet innvilget ramme 285,6 mrd.
Nesten tre firedeler av kredittrammene i Norge står ubrukt, og teller likevel med når banken regner på hva du kan låne. Kilde: Norsk Gjeldsinformasjon, juli 2026.

Tre kort du knapt bruker kan dermed spise flere hundre tusen av lånekapasiteten din. Å si opp kort du ikke trenger, eller be om lavere ramme på dem du beholder, er det raskeste og billigste grepet som finnes før du søker boliglån. Det koster ingenting, og effekten kommer i registeret innen kort tid.

Hvem som kan se gjelden din

Banker og finansforetak, når du søker om lån eller kreditt. Kredittopplysningsselskaper, når de gjør en kredittvurdering av deg. Og du selv.

Arbeidsgiveren din kan ikke se det. Utleieren din kan ikke se det. Naboen kan ikke se det. Ingen kan slå deg opp uten en konkret grunn knyttet til en søknad fra deg.

Du kan selv be om å få se loggen over hvem som har gjort oppslag på deg. Den ligger i innsynstjenesten.

Å sjekke selv påvirker ingenting

Å logge inn og se på egne tall er usynlig for bankene. Det står ikke noe sted, og det gjør ingenting med kredittscoren din.

Det som registreres er når du faktisk søker om lån. Mange søknader på kort tid ser dårlig ut for den neste banken som vurderer deg. Å se på egen gjeld gjør ikke det.

Du kan derfor logge inn så ofte du vil. En gang i kvartalet er nok for de fleste.

Når tallene oppdateres

Finansforetakene rapporterer løpende. Betaler du ned et forbrukslån, forsvinner det fra oversikten uten at du gjør noe.

Det går ikke øyeblikkelig. Regn med noen dager fra pengene er betalt til registeret viser det. Skal du søke boliglån og har ryddet opp i kredittkortene først, er det verdt å logge inn og sjekke at oppryddingen faktisk har slått gjennom før du sender søknaden.

Feil i registeret

Registeret viser det bankene har rapportert. Det retter ikke seg selv, og de som driver registeret kan ikke endre tallene.

Ser du noe som er feil, går du til banken eller kredittselskapet som står oppført. De har rapportert opplysningen, og de er de eneste som kan rette den. Er kortet sagt opp for et år siden og fortsatt står der med full ramme, er det verdt en telefon. Det tallet påvirker lånesøknaden din.

Gjeldsregister, kredittsjekk og betalingsanmerkning

Tre ting som blandes hele tiden, og som ligger tre forskjellige steder.

Gjeldsregisteret viser hva du skylder i usikret gjeld. Bare det.

Kredittscoren er et tall som anslår hvor sannsynlig det er at du betaler tilbake. Den beregnes av kredittopplysningsselskapene, og de bruker ulike modeller, så du kan ha litt ulik score hos hver av dem. Du kan sjekke din egen gratis hos dem.

Betalingsanmerkning får du når et krav har gått hele veien og ikke er gjort opp. Den ligger hos kredittopplysningsselskapene, ikke i gjeldsregisteret. Du kan altså ha ren gjeldsoversikt og likevel ha en anmerkning, eller omvendt.

Skal du ha hele bildet før du søker om noe, må du innom alle tre.

Forbruksgjelden i Norge

Tallene under er summen for hele landet, ikke for deg. De sier noe om hvor stort dette er.

Samlet forbruksgjeld i Norge

176,2mrd. kr

Ved utgangen av juli 2026

Nedbetalingslån97,3mrd.Forbrukslån og annen gjeld uten pant
Rammekreditter78,3mrd.Brukt del av kredittkort og kontokreditt
Faktureringskort0,6mrd.Kort der alt betales ved forfall

3 510 404 personer8 337 038 lån og kortKilde: Norsk Gjeldsinformasjon

Det siste tallet er det mest talende: over åtte millioner lån og kort fordelt på drøyt tre og en halv million personer. Snittet er godt over to hver.

172174176178jul2025augsepoktnovdesjan2026febmaraprmaijunjul173,9177,3176,2172174176178jul2025oktjan2026aprjul173,9177,3176,2
Samlet forbruksgjeld ved utgangen av hver måned, siste tolv måneder. Merk at y-aksen er avkortet: forskjellen mellom laveste og høyeste måned er under to prosent, så kurven er flatere enn den ser ut. Kilde: Norsk Gjeldsinformasjon.
Vis tallene som tabell
Samlet forbruksgjeld ved utgangen av hver måned, i milliarder kroner. Kilde: Norsk Gjeldsinformasjon.
MånedMilliarder kroner
juli 2025173,9
august 2025174,1
september 2025175,4
oktober 2025175,5
november 2025177,2
desember 2025177,3
januar 2026176,3
februar 2026176,3
mars 2026174,1
april 2026174
mai 2026176,3
juni 2026175,3
juli 2026176,2
Fra en annen kilde: Gjeldsregisteret AS

Det andre gjeldsregisteret, Gjeldsregisteret AS, gir ut en egen kvartalsrapport. De to registrene måler litt ulikt, så tallene deres står for seg selv her og er ikke lagt sammen med tallene over.

I rapporten for andre kvartal 2026 skriver de at den ikke-rentebærende forbruksgjelden nå måler 38 milliarder kroner. Det er det som er trukket på kredittkortet, men ennå ikke forfalt til betaling. Det er det høyeste de har målt siden de startet i 2019.

De beskriver også det de kaller feriepengeeffekten: den rentebærende gjelden går ned fra mai til juni hvert eneste år de har målt, fordi mange bruker feriepengene på å betale ned den dyreste gjelden. I år falt den 1,1 prosent.

Kilde: Gjeldsregisteret AS, Gjeldskvartalet Q2 2026.

Hvis tallet er høyere enn du trodde

Mange logger inn for første gang og får en overraskelse. Det er som regel ikke ett stort lån, men fire små og tre kort som ingen har telt sammen på flere år.

Da er det tre veier videre, og de passer i ulike situasjoner.

  1. Betal ned det dyreste først

    Har du oversikt over rentene i registeret, ser du hvilket kort som koster mest. Å angripe det først gir mest igjen per krone, selv om det ikke er det største lånet. Dette er det billigste alternativet hvis du klarer det.

  2. Samle gjelden i ett lån

    Har du flere dyre lån og kort, kan ett samlelån gi lavere rente og én forfallsdato. Se på totalkostnaden, ikke månedsbeløpet. Lengre nedbetalingstid gir lavere terminbeløp og høyere samlet kostnad, og det er lett å tro at man har spart penger når man bare har flyttet dem.

  3. Refinansiere med sikkerhet i bolig

    Eier du bolig med ledig verdi, er dette normalt det rimeligste. Renten er lavere fordi banken har pant. Baksiden er at gjeld uten sikkerhet blir gjeld med sikkerhet i hjemmet ditt.

Papirer, penn og en kaffekopp på et spisebord, med en person utenfor fokus i bakgrunnen
Det er som regel ikke ett stort lån, men flere små som ingen har telt sammen. Illustrasjonsfoto. Foto: Ron Lach/Pexels. Lisens

Er situasjonen fastlåst, er ikke et nytt lån svaret. Kommunen din har gjeldsrådgivning som er gratis, og Nav har en økonomirådstelefon. De selger ingenting.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å sjekke gjeldsregisteret?

Nei. Du logger inn og ser dine egne opplysninger gratis, så ofte du vil.

Vises boliglånet mitt i gjeldsregisteret?

Nei. Registeret dekker gjeld uten pant. Boliglån, billån og studielån står ikke der.

Hvorfor teller kredittkort jeg ikke bruker?

Fordi du når som helst kan trekke på hele rammen. Banken regner den som gjeld du kan pådra deg i morgen, og trekker den fra lånekapasiteten din.

Påvirker det kredittscoren min å logge inn?

Nei. Innsyn i egne opplysninger er usynlig for banker og långivere.

Hvor lang tid tar det før nedbetalt gjeld forsvinner?

Noen dager. Banken rapporterer inn, og oversikten oppdateres uten at du gjør noe.

Hvordan retter jeg feil i gjeldsregisteret?

Du kontakter banken eller kredittselskapet som står oppført. Det er de som har rapportert opplysningen, og bare de kan endre den.

Hva er forskjellen på de to registrene?

Ingen praktisk forskjell for deg. Finansforetakene leverer til begge, og du ser det samme uansett hvor du logger inn.

Kan noen andre sjekke gjelden min?

Bare banker, finansforetak og kredittopplysningsselskaper, og bare i forbindelse med en søknad eller kredittvurdering. Du kan be om å se loggen over hvem som har gjort oppslag.

Vises inkasso og betalingsanmerkninger?

Nei. De ligger hos kredittopplysningsselskapene. Gjeldsregisteret viser bare gjeld.

Kilder

  • Norsk Gjeldsinformasjon AS. Månedsstatistikk for juli 2026, publisert 31. juli 2026. Tallblokken og begge figurene er hentet herfra ved bygging.
  • Gjeldsregisteret AS. Innsynstjeneste, og Gjeldskvartalet Q2 2026 for avsnittet som er merket med det.