Budsjett: bygget av svarene dine

Kort fortalt

• Budsjettet bygges av svarene dine. Har du ikke bil, finnes ikke bilpostene. Leier du, finnes ikke kommunale avgifter.
• Du får tolv måneder, ikke ett snitt. Ferie, jul, forsikring og kommunale avgifter legges i månedene de kommer, så du ser hvilke måneder som går i minus før de gjør det.
• Ved mat, klær og det daglige står SIFOs tall for en husstand som din, til sammenligning.
• Du får budsjettet som Excel og PDF, og kan lagre det i nettleseren eller få det på e-post med en lenke som åpner det igjen.
• Gratis, uten innlogging. Alt regnes i nettleseren din.

Slik fungerer siden

1. Svar på 8 korte steg. Hvem som bor hos deg, hva som kommer inn, hvordan du bor, hvordan du kommer deg rundt, de faste regningene, lån, hverdagen, og det som kommer noen ganger i året. Kryss av for det du har, så får du felt bare for det.
2. Se tallene vokse til høyre. Inn, ut og til overs oppdateres for hvert svar, med tolv små søyler som viser månedene.
3. Les budsjettet. Måned for måned, månedene som går i minus og hva som treffer der, hvor pengene går, og hva du må sette av hver måned. Last ned som Excel eller PDF, eller send det til deg selv.

Hvorfor tolv måneder og ikke ett tall

De fleste budsjettmaler viser én kolonne: inntekt, utgifter, til overs. Det tallet er sant i snitt og feil i de fleste måneder. Kommunale avgifter kommer fire ganger i året. Bilforsikringen kommer én gang. Ferien i juli, julen i desember, tannlegen når det passer tannlegen. Et budsjett som går 3 000 kroner i pluss i snitt kan gå 15 000 i minus i juli, og det er den måneden som ender på kredittkortet.

Derfor spør verktøyet hva som kommer noen ganger i året, og i hvilke måneder, og legger det der. Svaret er tolv tall og en setning om hvilke måneder som går i minus. Går året i pluss, er løsningen ikke å tjene mer, men å sette av et fast beløp hver måned på en egen konto. Verktøyet regner ut hvor mye.

SIFO-tallene: hva de er, og hva de ikke er

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet gir hvert år ut et referansebudsjett: hva et rimelig forbruk koster for ulike husstander. Tallene for 2026 kom i mai. De dekker mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, lek og mediebruk, reise, andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, medier og fritid, og bil. De dekker ikke bolig, strøm, ferie, uteliv, tobakk og alkohol, eller helse utover én årlig legetime.

Tallene er individuelle for hver person etter alder og kjønn, og felles for husstanden etter hvor mange dere er. Vi spør ikke om kjønn, så tallet står som et spenn fra kvinne til mann. Mat får SIFOs stordriftsfordel for store husstander. SIFO sier selv at budsjettet «må tilpassast situasjonen for den enkelte», og at den beste måten å lage et budsjett på er å føre regnskap over eget forbruk en stund. Derfor står SIFO-tallet ved siden av feltet, ikke i det.

Tallene er hentet fra SIFOs kalkulator 5. september 2026 og gjengis under lisensen CC BY 4.0, som gjelder rapporten og regnearket i Nasjonalt vitenarkiv. Kilde: SIFO/OsloMet, Referansebudsjettet 2026.

Buffer og avsetning

To tall i budsjettet handler om det som ikke kommer hver måned. Avsetningen er summen av alt som kommer noen ganger i året, delt på tolv: det du bør overføre til en egen konto hver måned, gjerne samme dag som lønnen kommer, så pengene ligger klare når regningen kommer. Bufferen er hvor mye som må stå på den kontoen i dag, regnet fra denne måneden og tolv måneder fram, for at saldoen aldri går under null. Kommer den tunge måneden før du har spart opp til den, trenger du et forsprang. Hvorfor et budsjett sjelden holder av seg selv, og hvorfor den faste overføringen gjør jobben, har vi skrevet om i en egen sak.

Går året i minus, hjelper ingen av delene. Da er det postene som må endres, og det er de største som monner. Har regningene allerede forfalt, finnes et eget verktøy for hva du betaler først.

Betaler du på kredittkort eller forbrukslån?

Da er det trolig den dyreste posten i budsjettet, målt i rente. Kredittkort og forbrukslån koster mange ganger boliglånsrenten, og det du betaler inn hver måned går først til renter. Har du bolig med ledig sikkerhet, er refinansiering med pant nesten alltid billigst, også når banken din har sagt nei. Uten bolig er et samlelån uten sikkerhet det som finnes, og da avgjør vilkårene om det lønner seg. Les hvordan vi vurderer refinansiering.

Lagring: to måter å komme tilbake på

I nettleseren. Trykker du «Lagre i nettleseren», legges budsjettet i nettleserens eget lager på enheten du bruker, og ligger der til du starter på nytt. Safari på iPhone sletter slikt lager etter sju dager uten besøk, så det er ikke et sted å oppbevare det for godt.

I lenken. Sender du budsjettet til e-posten din, får du PDF, Excel og en lenke som åpner verktøyet igjen med tallene dine, på hvilken som helst enhet. Tallene ligger i selve lenken, ikke hos oss. Det er også derfor lenken bare bør deles med deg selv.

Spørsmål og svar

Hva er vanlig å leve på i måneden?

SIFOs referansebudsjett for 2026 regner 12 599 til 12 909 kroner i måneden for én voksen mellom 30 og 50 år, til mat, klær, personlig pleie, lek og medier, kollektivreise, dagligvarer, husholdningsartikler, møbler og medier. Bolig, strøm og ferie kommer i tillegg, og de er som regel de største postene. Verktøyet over regner med dine egne tall, og viser SIFOs ved siden av.

Hvor mye penger går til mat i måneden, ifølge SIFO?

For én voksen mellom 30 og 50 år regner SIFO 4 280 kroner (kvinne) og 4 760 kroner (mann) i måneden til mat og drikke i 2026. To voksne får 9 040 kroner. En familie med to voksne og to barn på 5 og 12 år får rundt 15 375 kroner. Tallene forutsetter at nesten all mat lages hjemme; kantine og take-away kommer i tillegg.

Hva er ikke inkludert i SIFO-budsjettet?

Bolig, strøm og andre boutgifter som vedlikehold. Ferie. Uteliv. Tobakk og alkohol. Helsetjenester utover én årlig legetime. Dyre hobbyer og utstyr. Gaver og feiringer. Barnehage og SFO er med i SIFOs kalkulator, men prisen følger inntekten og kommunen, så i verktøyet vårt skriver du din egen.

Hva er 50/30/20-regelen?

En amerikansk tommelfingerregel: 50 prosent av inntekten etter skatt til det nødvendige, 30 til det du vil ha, 20 til sparing og gjeld. Den sier ingenting om hvilke måneder pengene går ut, og den passer dårlig der bolig alene tar mer enn halvparten. Verktøyet over bruker ikke regelen. Det regner på postene dine slik de faktisk er, måned for måned.

Hvordan lager jeg et budsjett i Excel?

Trykk «Last ned Excel» under budsjettet. Fila har én rad per post og tolv månedskolonner pluss hele året, gruppert med sumrader og «til overs» nederst, og tallene er tall, ikke tekst. Du kan regne videre i den, eller bruke den som mal neste år.

Hvordan kan jeg lage et privat budsjett?

Start med det som kommer inn på konto, etter skatt. Så de faste utgiftene: bolig, strøm, forsikring, lån, barnehage. Deretter det som varierer: mat, klær, transport. Til slutt det som kommer noen ganger i året: ferie, jul, tannlege, bilservice, i månedene de kommer. Verktøyet over stiller spørsmålene i den rekkefølgen og viser bare postene du har.

Slik har vi regnet

• Poster per måned legges i hver måned du har valgt. Poster per år deles likt på månedene du har valgt: kommunale avgifter med fire terminer blir fire like beløp, ferien i juli blir hele beløpet i juli.
• Lønn kan få egne beløp for juni og desember, for feriepenger og halv skatt. Studielån og stipend legges i elleve måneder uten juli, med det du oppgir i tillegg i januar og august, slik Lånekassen betaler ut.
• Barnehage og SFO legges i elleve måneder. Juli er betalingsfri måned.
• Avsetningen er alle poster som ikke kommer hver måned, delt på tolv. Bufferen er det laveste punktet saldoen når de neste tolv månedene fra i dag, snudd til et positivt tall.
• SIFO-tallene summeres per person etter alder, fra det laveste til det høyeste av kvinne og mann, med SIFOs faktor for stordrift på mat. «Andre dagligvarer og husholdning» er SIFOs andre dagligvarer, husholdningsartikler og møbler lagt sammen; «fritid» er lek og mediebruk per person pluss medier og fritid for husstanden.
• Barnetrygdsatsen er 2 012 kroner per barn i måneden, fra 1. februar 2026 (Nav).

KilderNi kilder fra SIFO, Lånekassen, Nav, Oslo kommune, Lovdata, Nkom og forskningen på skjemaer, lest 5. september 2026

• SIFO/OsloMet: Referansebudsjettet 2026. Kalkulatoren, forbruksområdene, kriteriene og tipsene til den som lager eget budsjett. Rapporten «SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2026» (SIFO-rapport 9-2026) og regnearket ligger i Nasjonalt vitenarkiv under CC BY 4.0.
• Lånekassen: When will the money arrive. Større utbetaling i august og januar, utbetaling den 15. hver måned, elleve måneder for fulltidsstudenter.
• Nav: Barnetrygd. Ordinær sats 2 012 kroner per barn fra 1. februar 2026.
• Oslo kommune: Faktura og betaling. «Kommunale avgifter og eiendomsskatt betaler du 4 ganger i året.» Andre kommuner kan ha andre terminer; verktøyet lar deg velge.
• Lovdata: Ekomloven § 3-15 og Nkom om informasjonskapsler. Lagring i nettleseren på leserens uttrykkelige forespørsel er unntatt samtykkekravet.
• WebKit: Full Third-Party Cookie Blocking and More (24. mars 2020). Safari sletter script-skrivbart lager etter sju dager uten besøk.
• GOV.UK Design System: Question pages og Tim Paul: One thing per page (2015). Ett tema per skjerm, spørsmål som hører sammen på samme side.
• Nielsen Norman Group: Wizards. Knapper som sier hva som skjer, lagring underveis.
• De sju budsjettmalene fra norske banker som er lest før verktøyet ble bygget, med tolv månedskolonner og realistiske tall. Se dokumentasjonen i prosjektet.