Budsjettet sprekker ikke fordi du er dårlig til å budsjettere

Kort oppsummert

• I et forsøk med 9 035 deltakere over tretten uker brukte de som satte opp budsjett like mye som de som bare så på forbruket sitt.
• Deltakerne som budsjetterte brukte i snitt rundt en tredjedel mer enn beløpet de selv hadde satt av.
• Forbruket var faktisk litt høyere i kategoriene folk hadde budsjettert enn i dem de ikke hadde budsjettert.
• Budsjettet er likevel verdt å lage. Det du får er informasjon, ikke selvkontroll, og informasjonen er ofte overraskende.
• Et budsjett krever mange små beslutninger gjennom måneden. En fast overføring på lønningsdagen krever én.
• SIFO, staten og bankene regner på tre forskjellige måter, og de kommer til tre forskjellige svar på hva du trenger.

Forsøket som ikke fant noen effekt

Common Cents Lab ved Duke University samarbeidet med en amerikansk økonomiapp om å teste om budsjettering faktisk endrer forbruk.

Alle deltakerne trykket på det samme feltet i appen, «ta kontroll over budsjettet ditt», og ble så fordelt tilfeldig i tre grupper. Den første fikk bare se hva de hadde brukt, fordelt på kategorier. Den andre ble ført gjennom å sette ett samlet ukebudsjett. Den tredje satte budsjett for hver enkelt utgiftskategori.

Forsøket startet 30. september 2019 og gikk i tretten uker.

Resultatet var at gruppene brukte omtrent like mye. Kontrollgruppen lå på 675,97 dollar i uka, gruppen med ett samlet budsjett på 681,08, og gruppen med budsjett per kategori på 673,25. Forskjellene var ikke statistisk holdbare. Forskerne fant heller ingen forskjell i hvor mye forbruket svingte fra uke til uke.

To funn til er verdt å ta med.

Deltakerne som budsjetterte brukte mellom 1,3 og 1,4 ganger så mye som beløpet de hadde satt av. Ikke litt over. En tredjedel over.

Og i kategoriene folk hadde satt budsjett for, var forbruket omtrent 30 dollar høyere enn i kategoriene de ikke hadde budsjettert. Det gjaldt også etter at forskerne hadde justert for hva folk pleide å bruke fra før. En forklaring som ligger nær er at et budsjett på 3 000 kroner til mat leses som en tillatelse til å bruke 3 000 kroner til mat.

Dette er én studie, fra en app, i USA, og den er ikke fagfellevurdert. Den beviser ikke at budsjetter ikke virker. Men den er stor, deltakerne ble fordelt tilfeldig, og den målte hva folk faktisk brukte i stedet for å spørre dem hva de trodde de brukte. Det er mer enn man kan si om de fleste påstander om budsjettering.

Hva budsjettet faktisk gir deg

Hvis budsjettet ikke gjør deg mer disiplinert, hvorfor lage det?

Fordi det gir deg tall du ikke hadde. Det er en annen ting enn viljestyrke, og den er lettere å få til.

De fleste vet omtrent hva de tjener og omtrent hva boligen koster. Færre vet hva abonnementene summerer seg til, hva bilen faktisk koster i året når forsikring og dekk og service er med, eller hvor mange måneder i året som går i minus. Det er ikke fordi folk er uoppmerksomme. Det er fordi tallene ligger spredt over tolv måneder og flere kontoer, og hjernen ikke summerer dem av seg selv.

Når du setter dem opp, skjer det tre ting.

Du finner poster du hadde glemt. Særlig de som ikke trekkes hver måned, eller som er så små hver for seg at de aldri blir lagt merke til.

Du ser hvilke måneder som er tunge. Et budsjett som går i pluss i snitt kan gå flere tusen i minus i juli. Snittet skjuler nettopp det du trenger å vite.

Du får et tall du kan gjøre noe med. Ikke «jeg må bruke mindre», men «jeg må sette av 2 400 kroner i måneden til det som kommer én gang i året».

Det siste er der budsjettet slutter og noe annet begynner.

Hvem trenger det, og når

Alle har nytte av oversikt. Men det er tre situasjoner der et budsjett gjør en konkret forskjell, og der det er verdt å bruke en kveld på.

Før du søker lån. Banken regner uansett ut hva du har igjen etter faste utgifter. Vet du tallet selv først, vet du også hva slags svar du kommer til å få, og du slipper å søke deg til det. Hvor mye du kan låne kan du regne på før du sender søknaden.

Når inntekten faller eller blir uforutsigbar. Permittering, sykmelding, foreldrepermisjon, oppstart som selvstendig. Da er spørsmålet ikke om du bruker for mye, men hvor lenge det du har rekker. Det spørsmålet kan bare besvares med et budsjett.

Når året har topper. Har du barn i konfirmasjonsalder, bil som nærmer seg service, eller kommunale avgifter som kommer fire ganger i året, er problemet ikke nivået på forbruket. Det er tidspunktet. Et snittbudsjett hjelper deg ikke der.

Det finnes også en gruppe som har lite igjen for et vanlig budsjett: den som allerede har forfalte regninger. Da er ikke spørsmålet hvordan pengene skal fordeles fremover, men hvilket krav som skal betales først av det du har nå. Det er en annen regneoppgave, og vi har et eget verktøy for den.

SIFO, staten og bankene regner på tre forskjellige måter

Norge har ikke ett offisielt tall for hva det koster å leve. Vi har tre sett med tall, de brukes til hver sine formål, og de er ulike nok til at forskjellen merkes i lommeboka.

SIFOs referansebudsjett. Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet regner hvert år ut hva et rimelig forbruk koster. Dette er ikke et minstemål og ikke et luksusnivå, men det de kaller et akseptabelt forbruksnivå over tid. Det dekker blant annet mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, fritid, kollektivtransport, dagligvarer og møbler, og tallene er delt inn etter kjønn og alder. Det dekker ikke bolig, ikke strøm, ikke ferie, ikke uteliv.

Livsoppholdssatsen. Har du utleggstrekk hos namsmannen eller er inne i en gjeldsordning, tar namsmannen utgangspunkt i denne satsen når det avgjøres hva du får beholde. Den fastsettes av Barne- og familiedepartementet og justeres hvert år 1. juli etter prisveksten. Boutgiftene dine dekkes i tillegg til satsen.

Bankens beregning. Når du søker om lån, må banken sjekke at du fortsatt har nok igjen til å leve av dersom renten stiger med 3 prosentpoeng. Uansett hvor lav renten din er i dag, skal banken regne med minst 7 prosent. Banker som bruker SIFOs tall som utgangspunkt for hva du trenger å leve av, kan ikke bruke referansebudsjettet alene, for det dekker ikke alle utgifter en husholdning har. Finanstilsynet krever at relevante utgifter som mangler i SIFO-budsjettet legges til.

Her er det som sjelden står noe sted: livsoppholdssatsen ligger under SIFOs referansebudsjett for en enslig voksen, uansett kjønn og alder. Og forskjellen er større enn tallene viser. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boligutgifter ved utleggstrekk, og kommer derfor ikke på toppen slik husleien gjør. De skal dekkes innenfor livsoppholdssatsen. SIFO holder strøm helt utenfor sitt budsjett.

Det laveste av de tre tallene er altså også det som skal strekke lengst. Og hvis du sammenligner ditt eget budsjett mot SIFO, sammenligner du deg mot et nivå som ligger over det staten mener du klarer deg på i en gjeldsordning.

Ingen av de tre er en fasit for deg. SIFO sier det selv: budsjettet må tilpasses den enkelte, og den beste måten å lage et er å se på eget forbruk en stund først.

Færre beslutninger, ikke bedre beslutninger

Forsøket forteller oss ikke hva som løser problemet. Det forteller oss noe om hvor problemet ligger: et budsjett krever at du tar en beslutning hver gang du står i en butikk. Du tar hundrevis av slike beslutninger i måneden, og budsjettet taper mange av dem.

Da er det verdt å prøve å redusere antallet beslutninger i stedet for å prøve å ta bedre beslutninger.

Regn ut hva som ikke kommer hver måned. Ferie, jul, tannlege, bilforsikring, kommunale avgifter, service, bursdager. Legg dem sammen for hele året og del på tolv.

Opprett en egen konto for det beløpet. Ikke lønnskontoen, ikke sparekontoen du bruker til noe annet.

Sett opp en fast overføring den dagen lønnen kommer. Ikke den 25., ikke når du husker det. Samme dag som pengene lander.

Da er ikke ferien lenger en utgift du må ta stilling til i juli. Den er betalt i tolv porsjoner, og pengene ligger der. Det samme gjelder tannlegen og bilforsikringen.

Dette er ingen garanti. Men det flytter én beslutning til lønningsdagen i stedet for å kreve mange gjennom måneden. Budsjettet er ikke reglene du skal følge. Det er regnestykket som forteller deg hvor stor den ene overføringen skal være.

Verktøyet vårt regner ut beløpet for deg. Det stiller åtte korte spørsmål, viser bare postene du faktisk har, og legger de årlige utgiftene i månedene de kommer i stedet for å smøre dem ut i et snitt. Du får tolv månedstall, en liste over hvilke måneder som går i minus, og summen du bør sette av hver måned.

Lag budsjettet ditt

Et budsjett bygget av svarene dine, måned for måned, med SIFO-tallene til sammenligning. Excel, PDF og lagring uten innlogging.

Gå til budsjettet

Buffer og avsetning er ikke det samme

To ord som ofte blandes, og som løser hvert sitt problem.

Avsetningen er det du overfører hver måned til det du vet kommer. Ferien i juli er ikke uforutsett. Den er bare ujevnt fordelt.

Bufferen er penger for det du ikke vet kommer. Vaskemaskinen, en tapt inntektsmåned, en tannlegeregning ingen hadde planlagt.

Grunnen til at skillet betyr noe: hvis avsetningen mangler, spiser de planlagte utgiftene opp bufferen, og så står du uten reserve når det virkelig uforutsette skjer. Mange tror de har buffer. De har egentlig bare ikke betalt for ferien ennå.

Det finnes også et forspranghensyn. Kommer den tunge måneden i mars og du begynner å spare i januar, har du ikke rukket å legge til side nok. Da trengs det et startbeløp på kontoen, ikke bare en månedlig overføring.

Når budsjettet viser at året går i minus

Går hele året i minus, hjelper verken avsetning eller buffer. Da må postene endres, og det er de største som monner.

Ofte er den dyreste posten ikke den største i kroner, men den med høyest rente. Kredittkort og forbrukslån koster mange ganger det et boliglån koster. På et lån med høy rente kan en stor del av de første innbetalingene gå til renter, slik at gjelden reduseres saktere enn mange venter.

Har du bolig med ledig sikkerhet, kan refinansiering med pant gi lavere rente enn usikret gjeld. Om det faktisk lønner seg, avhenger av rente, gebyrer, løpetid og hva gjelden koster deg totalt. Uten bolig er et samlelån uten sikkerhet alternativet, og da er det de samme fire tingene som avgjør.

Er gjelden så stor at du ikke kan betjene den over tid uansett rente, er ikke refinansiering svaret. Da kan gjeldsordning være aktuelt. Du søker hos namsmannen i kommunen der du bor, og det koster ingenting å søke. Kommunen din har også gratis økonomisk rådgivning.

Ofte stilte spørsmål

Virker budsjett i det hele tatt?

Ikke som selvkontrollverktøy. Det største forsøket vi har funnet fant ingen forskjell i forbruk mellom folk som budsjetterte og folk som bare så på tallene sine. Budsjettet virker som informasjonsverktøy: det viser deg hvor mye som må settes av, og hvilke måneder som ikke går opp. Effekten kommer av hva du gjør med det tallet.

Hvorfor sprekker budsjettet mitt hver gang?

To vanlige grunner. Den ene er at du satte optimistiske tall i stedet for tall fra nettbanken. Den andre er at budsjettet bare hadde én kolonne, altså ett snitt, mens virkeligheten har tolv måneder med veldig ulike utgifter.

Hvor ofte må jeg oppdatere budsjettet?

Sjeldnere enn de fleste tror, hvis du har satt opp en fast overføring. Da holder det å se på det når noe faktisk endrer seg: ny jobb, flytting, et lån mer eller mindre. Uten den overføringen må du følge med hver måned.

Er 50/30/20-regelen noe å gå etter?

Den er en amerikansk tommelfingerregel: halvparten av inntekten etter skatt til det nødvendige, 30 prosent til det du vil ha, 20 prosent til sparing og gjeld. Den sier ingenting om hvilke måneder pengene går ut. Og halvparten skal dekke alt du må ha, ikke bare boligen. SSB regner det som høy boutgiftsbelastning når boliglån og husleie alene tar mer enn en fjerdedel av inntekten etter skatt. Er du der, er halve rammen brukt opp før mat, transport, forsikring og strøm.

Hvem trenger budsjett mest?

Den som skal søke lån, den som får uforutsigbar inntekt, og den som har store utgifter noen ganger i året. Har du allerede forfalte regninger, er det en annen oppgave: da handler det om hvilket krav som skal betales først.

Hva er forskjellen på buffer og avsetning?

Avsetningen er penger til det du vet kommer, fordelt over tolv måneder. Bufferen er penger til det du ikke vet kommer. Blander du dem, forsvinner reserven i ferieutgifter.