Spare eller betale ned gjeld: bufferen din har en pris

Kort oppsummert

• Skatten er 22 prosent på sparerenter og 22 prosent i fradrag på gjeldsrenter. De to nuller hverandre ut, og skatten påvirker ikke hvilket valg som er riktig.
• Gebyrer banken tar for lånet regnes i utgangspunktet som renter og gir også fradrag. Det gjør at hele skattesiden kan legges bort.
• Regelen som blir igjen: sammenlign effektiv rente på gjelden med renten på sparekontoen. Er gjeldsrenten høyere, taper du på å ha begge deler.
• Men du bør ha en buffer likevel. Poenget er ikke å velge bort tryggheten, det er å vite hva den koster.
• På et forbrukslån til 12 prosent koster en buffer på 50 000 kroner rundt 3 100 kroner i året. Til 20 prosent koster den 6 240.
• Å flytte gjelden til lavere rente senker prisen på bufferen tilsvarende. Det er den billigste måten å beholde begge deler på.
• Inkassoomkostninger gir ikke fradrag. Har gjelden gått til inkasso, endrer regnestykket seg.

Skatten kan du legge bort

Alle som skriver om dette legger inn et skatteforbehold. Det er unødvendig, og det gjør et enkelt regnestykke vanskeligere enn det er.

Renteinntekter på sparekonto skattlegges som alminnelig inntekt. Gjeldsrenter gir fradrag i den samme alminnelige inntekten, med den samme satsen.

Et eksempel med 12 prosent gjeldsrente og 4 prosent sparerente:

Begge tallene krymper med samme faktor. Forholdet mellom dem er nøyaktig det samme før og etter skatt. Skatten flytter aldri svaret fra det ene til det andre.

Gebyrene også. Omkostninger långiveren beregner seg for å låne deg penger, som etableringsgebyr og termingebyr, regnes i utgangspunktet som renter skattemessig og rapporteres sammen med dem. Det betyr at heller ikke gebyrsiden skaper en skjevhet.

Det som blir igjen er en regel du kan bruke uten kalkulator: sammenlign effektiv rente på gjelden med renten på sparekontoen. Effektiv rente, fordi den inkluderer gebyrene. Er gjeldsrenten høyere, koster det deg penger å ha begge deler.

Og det gjør den. Ingen norsk sparekonto er i nærheten av rentenivået på et forbrukslån eller et kredittkort.

Funnet: sett en prislapp på bufferen

Her stopper de fleste artikler, med konklusjonen «betal ned gjelden først». Den er for enkel, fordi den ignorerer grunnen til at folk sparer samtidig som de har gjeld: de vil ha noe å gå på hvis noe skjer.

Det er et godt hensyn. Men bufferen er ikke gratis, og prisen er sjelden regnet ut.

Prisen er differansen mellom det gjelden koster og det sparingen gir, på det beløpet du holder tilbake.

Med 4 prosent sparerente:

Alle beløp er per år, etter skatt.

Slik har vi regnet

• Beregningene er våre egne. Prisen er bufferbeløpet ganget med differansen mellom gjeldsrenten og sparerenten, justert for 22 prosent skatt på begge sider.
• Sparerenten er satt til fire prosent i tabellen. Rentene er illustrasjonsverdier, ikke markedstall. Renten din blir din egen.
• Regner du etter med samme forutsetninger, skal du få de samme tallene som oss.

Hva du gjør med tallet. Se på det som en forsikringspremie. Betaler du 3 120 kroner i året for å ha 50 000 tilgjengelig når bilen ryker, er det en avveining du kan ta stilling til. Betaler du 12 480 uten å vite det, er det ikke en avveining, det er en vane.

Det som senker prisen

Prislappen har to komponenter, og du kan gjøre noe med begge.

Gjeldsrenten. Se på tabellen igjen. Flytter du gjelden fra 20 til 12 prosent, faller prisen på en buffer på 50 000 fra 6 240 til 3 120 kroner i året. Fra 15 til 9 prosent faller den fra 4 290 til 1 950.

Legg merke til hva det betyr. Refinansiering handler ikke bare om at gjelden blir billigere. Det gjør bufferen billigere å beholde, og det er ofte det som avgjør om du klarer å ha begge deler. Regn på ditt eget lån i refinansieringskalkulatoren.

Sparerenten. Spennet mellom sparekontoene i det norske markedet er stort nok til at et bytte er verdt noen hundrelapper i året på beløp av denne størrelsen. Mindre enn å flytte gjelden, men det tar mindre å gjennomføre. Vurderer du rentefond i stedet, har vi regnet på hva den utsatte skatten er verdt.

Rekkefølgen som fungerer

Det finnes ingen formel som passer alle, men denne rekkefølgen løser de fleste situasjoner:

Først: en liten buffer. Nok til at en uventet regning ikke må på kredittkortet. Uten den betaler du ned gjelden med den ene hånden og tar den opp igjen med den andre.

Så: den dyreste gjelden. Kredittkort før forbrukslån, forbrukslån før billån, billån før boliglån. Rekkefølgen følger renten, ikke størrelsen på lånet.

Underveis: sjekk om gjelden kan bli billigere. Er svaret ja, gjør det først. Det senker både gjelden og prisen på bufferen.

Til slutt: bygg bufferen videre. Når den dyre gjelden er borte, koster bufferen nesten ingenting.

Ett unntak: har arbeidsgiveren din en pensjonsordning der de matcher det du sparer, går den foran alt annet. Der får du avkastning som ingen gjeldsrente slår.

Når regnestykket ikke gjelder

Gjeld som har gått til inkasso. Inkassoomkostninger gir ikke fradrag på skatten, i motsetning til forsinkelsesrenter. Da gjelder ikke symmetrien lenger, og gjelden er dyrere enn renten alene tilsier. Hva inkasso koster har vi regnet på i en egen sak.

Bundet sparing. Penger i BSU eller fastrenteinnskudd kan ikke uten videre brukes til nedbetaling, og BSU har egne skatteregler som må regnes med.

Gjeld du ikke får betalt ned uansett. Har du et forbrukslån med bindingstid eller gebyr ved innfrielse, må det med i regnestykket.

Når bufferen er hele tryggheten din. Har du ingen annen tilgang til penger hvis noe skjer, er en høyere pris på bufferen forsvarlig. Det er fortsatt en pris, og du bør kjenne den.

Ofte stilte spørsmål

Lønner det seg alltid å betale ned gjeld framfor å spare?

Nei, ikke alltid. Er gjeldsrenten lavere enn sparerenten, lønner sparing seg. Det gjelder sjelden for forbrukslån og kredittkort, og av og til for boliglån.

Får jeg fradrag for renter på forbrukslån?

Ja. Alle gjeldsrenter gir fradrag, uansett hva pengene er brukt til.

Bør jeg tømme sparekontoen helt?

Nei. En buffer har en verdi som ikke står i regnestykket. Poenget er å vite hva den koster, ikke å velge den bort.

Hva med studielånet?

Renten der er som regel lav nok til at annen gjeld går foran. Sjekk renten din før du bestemmer deg.

Teller sparepengene mine når banken vurderer meg?

Sparing teller ikke ned gjelden din i gjeldsregisteret. Har du både gjeld og oppsparte midler, ser banken begge deler, men gjelden er det som begrenser hvor mye du kan låne.

Hvor stor bør bufferen være?

Det finnes ikke ett riktig svar. Se på prisen i tabellen over og avgjør hva du synes tryggheten er verdt.