Sparetips som monner: de store grepene først, rangert etter hva de er verdt i kroner

Kort oppsummert

• Rekkefølgen er det viktigste sparetipset. Begynn med de store postene: renten på boliglånet, dyre smålån og kredittkort, sparekontoen og de faste avtalene. Kaffe og strømmetjenester kommer etterpå.
• Et halvt prosentpoeng lavere rente på 3 000 000 kroner i boliglån er verdt 15 000 kroner i året, 11 700 etter skattefradraget.
• 100 000 kroner på DNBs sparekonto gir 2,45 prosent rente. Den beste kontoen i Finansportalens register gir 4,80. Forskjellen er 2 350 kroner i året for å bytte bank.
• Norske husholdninger sparte 5,1 prosent av inntekten i 2025, ifølge SSB. Regelen 50/30/20 sier 20 prosent. På medianlønn etter skatt er det rundt 8 400 kroner i måneden.
• Å spare 100 000 kroner på ett år krever 8 333 kroner i måneden. Med den beste sparekontorenten gir det rundt 2 600 kroner i renter på toppen.
• Én kaffe ute per arbeidsdag er 9 900 kroner i året. Hver hundrelapp i måneden i abonnement er 1 200 kroner i året. Ekte penger, men små mot lånet.
• Det som får folk til å spare, er ikke viljestyrke, men automatikk: et fast trekk på lønningsdagen, før pengene rekker å bli brukt.

Hva grepene er verdt

Sparetips pleier å komme som en liste der alt teller likt. Det gjør de ikke. Tabellen under er regnet med tallene som gjelder nå, for én husholdning, og den sier hvor mye hvert grep er verdt per år.

Dyre lån står ikke i tabellen fordi tallet avhenger av hvor mye du skylder. Et kredittkort midt i Finansportalens register har 21,95 prosent nominell rente, og et forbrukslån midt i lånelista 15,17 prosent effektiv rente, mot boliglånsrenter fra 5,01 prosent. For den som har slik gjeld, er det som regel det største grepet av alle. Regnestykket står under punkt 5.

1. Få oversikt før du kutter

Du kan ikke kutte det du ikke ser. De fleste vet omtrent hva de tjener og omtrent hva boliglånet koster, men ikke hva som går til mat, transport og småkjøp til sammen. Tre måneders kontoutskrifter, sortert i fem eller seks poster, er nok til å se hvor pengene går. Nettbanken gjør det for deg i de fleste banker.

Et budsjett i seg selv sparer ikke penger. Forsøket som viste det står i egen sak. Det budsjettet gjør, er å vise deg hvilke poster som er store nok til at det er verdt å gjøre noe med dem. Det er dette sparetipsene under bygger på.

Lag budsjettet ditt

Et budsjett bygget av svarene dine, måned for måned, med SIFO-tallene til sammenligning. Excel, PDF og lagring uten innlogging.

Gå til budsjettet

2. Automatiser sparingen

Grepet som går igjen i sparetipsene til KLP, DNB, BN Bank og Aurskog Sparebank, er et fast trekk til sparekonto på lønningsdagen. Grunnen er ikke at det gir mer rente. Det er at pengene forsvinner før du rekker å bruke dem, og at du ikke må ta en beslutning hver måned.

Hvor mye?

Norske husholdninger sparte 5,1 prosent av disponibel inntekt i 2025, mot 4,0 prosent året før, ifølge SSB. Det tallet inkluderer pensjonssparing gjennom arbeidsgiver, så det folk setter av selv, er lavere.

En kjent tommelfingerregel er 50/30/20. Den kommer fra boka All Your Worth av Elizabeth Warren og Amelia Warren Tyagi fra 2005: halvparten av inntekten etter skatt til det du må betale, 30 prosent til det du vil, 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld. Regnet på medianlønnen i Norge, 55 800 kroner i måneden før skatt og rundt 41 800 etter, blir det 20 900 kroner til det nødvendige, 12 600 til det du vil, og 8 400 kroner til sparing. Hva medianlønnen er, og hvor du selv ligger, står i saken om gjennomsnittslønn.

Klarer du ikke 20 prosent, er ikke poenget å gi opp, men å starte med et beløp som går av seg selv og øke det ved neste lønnsøkning. Da merker du ikke at det forsvinner.

Se hva sparingen blir til

Hva sparingen vokser til med startbeløp, månedlig innskudd og rente, år for år.

Åpne sparekalkulatoren

3. Bygg bufferen før alt annet

Før du betaler ekstra på lån eller kjøper fond, trenger du en buffer. Uten den ender neste uventede regning på kredittkortet, og da spiser renten opp det du sparte.

Bufferen har en pris. Har du 50 000 kroner stående på sparekonto samtidig som du har gjeld til 12 prosent, koster bufferen deg rundt 3 100 kroner i året i renteforskjell. Det er en forsikring, og regnestykket for om den er verdt prisen står i egen sak. For de fleste er svaret ja, fordi alternativet er et nytt lån når bilen stopper.

Hvor stor bufferen bør være, avhenger av hva du må betale selv om inntekten uteblir en periode. To måneders faste utgifter er et vanlig utgangspunkt. Livsoppholdssatsene og boutgiftene dine gir tallet.

4. Boliglånet: be om lavere rente

For den som eier bolig, er boliglånsrenten den største enkeltposten det går an å forhandle om. Renten på et boliglån er ikke fast, og den du fikk da du tok opp lånet, er ikke nødvendigvis den banken gir nye kunder i dag.

Et halvt prosentpoeng på 3 000 000 kroner er 15 000 kroner i året, 1 250 kroner i måneden. Etter skattefradraget på 22 prosent er det 11 700 kroner du faktisk sitter igjen med. Det er mer enn alle kaffekoppene i året til sammen.

Slik gjør du det: sjekk hva de billigste bankene tar i boliglånsoversikten, som bygger på Finansportalens register og regnes for ditt lån og din bolig. De billigste flytende rentene starter på 5,01 prosent nominelt. Ring banken din med tallet, og spør om de matcher det. Sier de nei, kan lånet flyttes til den banken som gir lavest rente. Om renten din er for høy, kan du sjekke med verktøyet vårt.

Fastrente er en forsikring, ikke et sparetips. Hva den koster, og når den er verdt det, står i egen sak.

5. Dyre lån: refinansier eller betal ned

Har du kredittkortgjeld eller forbrukslån, er dette det viktigste punktet i hele saken. Et kredittkort midt i Finansportalens register har 21,95 prosent nominell rente, et forbrukslån midt i lånelista 15,17 prosent effektiv rente, mot boliglån fra 5,01 prosent. Sparekontoen gir en brøkdel av det. Hver krone du betaler ned på slik gjeld, gir en avkastning lik renten, uten risiko.

To veier finnes. Betal ned det dyreste først. Har du flere lån, er det renten som avgjør rekkefølgen, ikke størrelsen. Verktøyet vårt rangerer kravene dine.

Refinansier. Eier du bolig med ledig sikkerhet, kan dyre smålån samles i boliglånet eller i et eget lån med pant, til boliglånsrente. Uten bolig kan flere smålån samles i ett forbrukslån med lavere effektiv rente enn de gamle, og med ett termingebyr i stedet for fem. Om det lønner seg, avhenger av renten du får, gebyrene og løpetiden. Regn det ut før du søker.

Lønner det seg å refinansiere?

Hva du betaler for gjelden i dag, mot hva refinansieringslånene hos Finansportalen koster for samme beløp.

Regn på lånene dine

Søker du refinansiering uten sikkerhet, kan søknaden gå gjennom en formidler som sender den til flere banker samtidig, så du får tilbudene samlet. Vi har avtale med én av dem, og lenken under er en annonselenke.

Hva et forbrukslån faktisk koster med gebyrene, og hvordan du leser effektiv rente, står i egne saker. Har du flere kreditorer enn du klarer å betjene, er rekkefølgen du betaler i et eget verktøy.

6. Flytt sparepengene

Sparekonto er samme produkt i alle banker. Pengene er like sikre, og forskjellen er renten. Likevel står mye av sparepengene i storbankene til renter langt under de beste.

Med 100 000 kroner gir DNBs Sparekonto 2,45 prosent, mens den beste kontoen uten krav i Finansportalens register gir 4,80 prosent, hos Instabank. Forskjellen på 2,35 prosentpoeng er 2 350 kroner i året, for å opprette en konto i en annen bank. Hvilken konto som gir mest på ditt beløp, står i sparekontosammenligningen, som hentes fra registeret ved hvert bygg av nettstedet.

Renten skattlegges med 22 prosent, og prisveksten er 3,3 prosent. Hva som er igjen etter skatt og prisvekst, og hvilke renter som holder tritt, står i egen sak.

Er du under 34 og sparer til bolig, er BSU det første stedet pengene skal. Innskuddet gir 2 750 kroner i skattefradrag per år på 27 500 kroner, og de beste kontoene gir 6,55 prosent rente. BSU-rentene spriker mellom bankene, og kontoen kan flyttes.

7. De faste avtalene

Faste avtaler er de utgiftene du bestemte én gang og siden ikke ser på: strøm, mobil, forsikring, abonnementer, bankgebyrer. De er verdt å gå gjennom fordi de løper hver måned uten at du velger på nytt.

Abonnementene. Tell dem. Strømmetjenester, mobil, apper, medlemskap. Hver hundrelapp i måneden er 1 200 kroner i året. Det er ikke hver enkelt som er dyr, det er antallet.

Strømmen. Med Norgespris er prisen fast, og da er det forbruket du sparer på. Uten Norgespris er det avtalen som avgjør hva hver kilowattime koster.

Forsikringene. Gå gjennom hva du er forsikret for, om egenandelen kan settes opp, og om du har dobbel dekning gjennom kredittkort, fagforening eller arbeidsgiver. Hent tilbud fra minst ett annet selskap før fornyelsen.

Banken. Gebyrer på kort, konto og betalinger er små hver for seg. Kundeutbytte hos noen sparebanker er verdt noe, men ikke så mye som et rentekutt.

8. Mat: posten der vanene betyr mest

Mat er en av de største daglige postene, og den der vanene betyr mest. SIFOs referansebudsjett, som er et nøkternt men rimelig forbruk, setter mat og drikke til 4 760 kroner i måneden for en mann og 4 280 for en kvinne mellom 30 og 50 år. For et par er det 108 480 kroner i året. Ti prosent av det er 10 848 kroner.

Grepene er kjent, og de virker fordi de reduserer antall beslutninger i butikken: handleliste, ukemeny, færre handleturer, og middagsrester som lunsj dagen etter. Ligger du over SIFO-tallet, er det som regel der differansen ligger. Hva budsjettverktøyet vårt setter opp, bygger på de samme satsene.

9. Bilen

SIFO regner drift og vedlikehold av én bensin- eller dieselbil til 3 375 kroner i måneden, 40 500 kroner i året, og en elbil til 2 245. Det er uten kjøp, lån, forsikring og parkering. En husholdning med to biler der den ene kan erstattes av kollektivtransport eller sykkel, sparer mer enn på noe annet i denne saken utenom lånet.

Skal du likevel ha bil, er det billånet som er posten å gjøre noe med, og der er løpetiden viktigere enn renten.

10. Småkjøpene

Nå kommer kaffen. Én kaffe til 45 kroner hver arbeidsdag er 9 900 kroner i året. Lunsj kjøpt ute er mer. Det er ekte penger, og for den som har gjort de store grepene er det her resten ligger.

Grepet er ikke å nekte seg alt, men å gjøre det til et valg i stedet for en vane. En uke der du skriver ned hvert kjøp under hundrelappen, viser hvor mye det er.

11. La tiden jobbe

Det siste sparetipset er det som ikke krever noe av deg: tid. Penger som står til rente, får rente på renten. Effekten er liten det første året og stor etter tjue. Hvor stor, avhenger av renten og av hvor mange år du har, og renters rente-kalkulatoren viser det for ditt beløp.

For sparing over flere år er spørsmålet om pengene skal stå i bank eller fond. Rentefond mot sparekonto er regnet gjennom i egen sak, og svaret er at renten betyr mer enn skatteforskjellen.

Se hva tiden gjør med sparingen

Hva sparingen vokser til år for år, og hvor mye som er renter på renter. Med skatt, prisvekst og et mål å nå. PDF og Excel.

Åpne kalkulatoren

Slik har vi regnet

• Spareraten er SSBs tall for husholdningene, sparing i prosent av disponibel inntekt, 5,1 prosent i 2025. Den inkluderer sparing i kollektive pensjonsordninger, så det folk setter av selv er lavere.
• Fordelingen 50/30/20 er regnet på medianlønnen fra SSB, 55 800 kroner i måneden, med skattesatsene for 2026 og bare minstefradrag og personfradrag. Netto blir rundt 41 800 kroner.
• Sparekontorentene er fra Finansportalens register, hentet 16. september 2026: den høyeste renten på 100 000 kroner i en konto uten krav, mot DNBs. Renten kan endres av banken når som helst.
• Boliglånseksempelet er 3 000 000 kroner og 0,5 prosentpoeng, ren aritmetikk før skattefradraget. Kaffen er 45 kroner ganger 220 arbeidsdager, en forutsetning, ikke en måling.
• Matbudsjettet er SIFOs referansebudsjett for 2026, en voksen mellom 30 og 50 år. Bilkostnaden er SIFOs sats for drift og vedlikehold av én bil, uten kjøp, lån og forsikring.

Ofte stilte spørsmål

Hva kan man spare mest penger på?

Renten på lånene. Et halvt prosentpoeng på 3 000 000 kroner i boliglån er 15 000 kroner i året, og dyre smålån refinansiert til lavere rente er ofte enda mer. Deretter sparekontoen: 2 350 kroner i året på 100 000 kroner for å bytte til beste rente.

Hvor mye bør man spare i måneden?

Regelen 50/30/20 sier 20 prosent av inntekten etter skatt, som er rundt 8 400 kroner på medianlønn. Norske husholdninger sparte 5,1 prosent i 2025, ifølge SSB, medregnet pensjon. Det viktigste er et fast beløp som går av seg selv.

Hva er 50/30/20-regelen?

En fordeling av inntekten etter skatt: 50 prosent til det du må betale, 30 prosent til det du vil, 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld. Den kommer fra boka All Your Worth av Elizabeth Warren og Amelia Warren Tyagi fra 2005.

Hvordan spare 100 000 kroner på ett år?

8 333 kroner i måneden. Med den beste sparekontorenten gir innskuddene rundt 2 600 kroner i renter det første året. På medianlønn etter skatt er det litt mer enn 20 prosent, så det krever et kutt i de store postene, ikke bare i kaffen.

Hvordan bli flink til å spare?

Ved å slippe å være det. Et fast trekk på lønningsdagen fjerner beslutningen, og da avhenger sparingen ikke av viljestyrke.

Bør jeg spare eller betale ned gjeld?

Bufferen først, så det dyreste lånet. Har du gjeld til høyere rente enn sparekontoen gir, tjener du mer på å betale ned enn å spare, men bufferen har en pris det er verdt å betale.

Hvor stor bør bufferen være?

Nok til to måneders faste utgifter er et vanlig utgangspunkt. Det avhenger av hva du må betale selv om inntekten stopper, og av hvor lett du kan få tak i penger på annen måte.

Lønner det seg å bytte bank for sparekontoen?

På 100 000 kroner er forskjellen mellom DNB og den beste kontoen 2 350 kroner i året. Kontoen åpnes med BankID på noen minutter.