Bufferkonto: hvor mye du bør ha, og kontoene som gir best rente uten å låse pengene

Kort oppsummert

• En bufferkonto er en sparekonto for uforutsette utgifter, holdt atskilt fra brukskontoen, med penger du kan ta ut samme dag.
• Hvor mye: SpareBank 1 og KLP anbefaler én til to månedslønner, Storebrand to måneders lønn etter skatt. På medianlønnen, 55 800 kroner i måneden før skatt, er to måneder etter skatt rundt 83 600 kroner.
• Mister du jobben, er dagpengene 62,4 prosent av inntekten. På medianlønn er det 20 981 kroner mindre i måneden før skatt, og Nav oppgir 7 ukers saksbehandling før første utbetaling.
• Hvor den skal stå: på en sparekonto uten bruksbegrensninger. Den beste i Finansportalens register gir 4,70 prosent på 50 000 kroner, hos Collector. Medianen er 2,70 prosent.
• Har du dyr gjeld, bygg en liten buffer først, og betal så ned gjelden med høyest rente. Bufferen koster deg renteforskjellen, men alternativet er ny gjeld når noe går galt.

Hva en bufferkonto er

En vanlig sparekonto med ett formål: å betale for det som ikke står i budsjettet. Det er ikke et eget produkt, selv om flere banker kaller en konto det. Det som gjør den til en buffer, er at pengene står for seg selv, slik at du ser hva du har, og at du kan bruke dem samme dag.

Pengene skal stå til noe går galt, og fylles opp igjen etterpå.

Hvor mye bør du ha på bufferkontoen?

Bankene gir omtrent samme svar. SpareBank 1 anbefaler én til to månedslønner. KLP anbefaler én til to månedslønner før skatt. Storebrand anbefaler to måneders lønn etter skatt, og to til tre for den som har lav inntekt og høye utgifter.

Regnet på medianlønnen i Norge, 55 800 kroner i måneden før skatt og rundt 41 800 etter, gir det:

Hvor du bør ligge, avhenger av hva som kan gå galt hos deg. Eier du bolig og bil, er det flere ting som kan gå i stykker. Har du barn, er det flere utgifter som kommer uten varsel. Har du fast jobb i en sikker bransje og lave faste utgifter, holder det med mindre.

Den største regningen er inntekten som uteblir. Mister du jobben, får du dagpenger på 62,4 prosent av tidligere inntekt. På medianlønn er det 34 819 kroner i måneden før skatt, 20 981 kroner mindre enn lønna. Nav oppgir 7 ukers saksbehandlingstid, og trekker en egenandel tilsvarende 3 dager fra første utbetaling. Du får etterbetalt, men husleie og lån må betales i mellomtiden. Hva dagpengene blir for din lønn, står i egen sak.

En god start er én måned med faste utgifter: husleie eller boliglån, strøm, forsikringer og mat. Så bygger du videre derfra.

Slik bygger du bufferen

Sett opp et fast trekk fra lønnskontoen til bufferkontoen på lønningsdagen. Et beløp som går av seg selv, blir spart. Et beløp du skal huske å overføre, blir det sjelden.

Bruker du av bufferen, fyller du den opp igjen med det samme trekket. Det er derfor den skal være en egen konto: du ser med en gang hvor mye som mangler.

Budsjettet vårt viser hva som er igjen når de faste utgiftene er betalt, og sparekalkulatoren hvor lang tid det tar å nå målet.

Hvor lang tid tar det å bygge bufferen?

Hva sparingen vokser til med startbeløp, månedlig innskudd og rente, år for år.

Åpne sparekalkulatoren

Hvor bufferkontoen bør stå

På en sparekonto uten bruksbegrensninger. 367 av 536 sparekontoer i Finansportalens register har begrensninger, som et fast antall gebyrfrie uttak i året. Det passer dårlig for penger du skal kunne bruke i dag. Av kontoene i Finansportalens register som er åpne for alle uten krav om kundeforhold, har 85 ingen bruksbegrensninger på 50 000 kroner.

Den beste av dem gir 4,70 prosent, hos Collector. Medianen er 2,70 prosent. På 50 000 kroner er det 2 350 kroner i renter i året mot 1 350.

DNBs beste konto uten bruksbegrensninger gir 2,70 prosent, 1 350 kroner i året. Å flytte bufferen til den beste kontoen er verdt 1 000 kroner i året. Kontoen åpnes med BankID, og pengene kan stå i en annen bank enn lønnskontoen. Hvilke vilkår kontoene har, og hele renteoversikten, har vi samlet.

Innskudd i norske banker er dekket av innskuddsgarantien med inntil to millioner kroner per person per bank. Utenlandske banker i Norge er dekket av ordningen i hjemlandet, som dekker et lavere beløp, med mindre banken også er med i den norske. Sjekk banken hos Bankenes sikringsfond før du setter inn store beløp. Fond er ikke det rette stedet for en buffer. Verdien kan være lav akkurat den måneden du trenger pengene.

Renten skattlegges som inntekt. Hva du sitter igjen med etter skatt, står i egen sak.

Buffer eller nedbetaling av gjeld?

Har du kredittkortgjeld eller forbrukslån, koster bufferen deg forskjellen mellom gjeldsrenten og sparerenten. 50 000 kroner på sparekonto mens du har gjeld til 12 prosent, koster rundt 3 100 kroner i året. Regnestykket for ulike beløp og renter står i egen sak.

Svaret for de fleste er likevel en liten buffer først. Uten den går neste uventede regning rett på kortet, og da er gjelden tilbake. Start med én måned med faste utgifter, betal så ned gjelden med høyest rente, og bygg resten av bufferen når den dyre gjelden er borte. Planen for å bli gjeldfri har vi regnet ut for seg.

Er renten på gjelden høy, kan den samles i ett lån med lavere rente. Vi har avtale med en låneformidler som sender én søknad til flere banker, og lenken under er en annonselenke.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye bør man ha i buffer?

SpareBank 1 og KLP anbefaler én til to månedslønner, Storebrand to måneders lønn etter skatt. På medianlønn er to måneder etter skatt rundt 83 600 kroner.

Hva er en bufferkonto?

En sparekonto for uforutsette utgifter, atskilt fra brukskontoen, der du kan ta ut pengene samme dag.

Hvilken bufferkonto har best rente?

Av kontoene uten bruksbegrensninger i Finansportalens register gir Collector 4,70 prosent på 50 000 kroner. Renten endrer seg, og sparekontosammenligningen hentes på nytt ved hvert bygg av nettstedet.

Er bufferkonto og sparekonto det samme?

Ja, en bufferkonto er en sparekonto. Forskjellen er hva pengene skal brukes til, og at kontoen bør ha fri tilgang.

Bør jeg ha buffer når jeg har gjeld?

En liten buffer, ja, så neste regning ikke havner på kortet. Deretter betaler du ned gjelden med høyest rente.

Er pengene på bufferkontoen trygge?

I norske banker er innskudd dekket med inntil to millioner kroner per person per bank. Utenlandske banker er dekket av ordningen i hjemlandet, som dekker mindre.