Kredittkort: fra kjøpsdato eller fra første forfall?

Kort oppsummert

• Betaler du hele fakturaen ved forfall, betaler du ingen rente på varekjøp. Det gjelder alle kort.
• Betaler du bare deler, begynner renten å løpe på restbeløpet. Spørsmålet er fra hvilken dag.
• Svaret er ikke det samme for alle kort. Noen regner fra kjøpsdatoen, andre fra første forfall.
• Regnes det fra kjøpsdato, løper renten bakover i tid, til den dagen du handlet. Det kan være flere uker.
• Kontantuttak er et eget tilfelle. Der løper renten normalt fra uttaksdagen uansett.
• Opplysningen står i kortets prisliste og avtalevilkår, ikke i markedsføringen.

Hvorfor spørsmålet betyr noe

Et kredittkort samler kjøpene dine i en fakturaperiode. Når perioden er over, lages fakturaen. Så får du noen uker på å betale, fram til forfallsdatoen.

Betaler du alt innen forfall, skjer det ingenting. Kortet har vært et rentefritt betalingsmiddel.

Betaler du bare en del, endrer bildet seg. Da løper det rente på det som står igjen. Og her kommer forskjellen mellom kortene:

Regner kortet fra første forfall, begynner renten å løpe fra forfallsdagen og framover. Tiden fra du handlet til forfall er fortsatt rentefri.

Regner kortet fra kjøpsdato, løper renten bakover, helt til den dagen du handlet. Handlet du tidlig i fakturaperioden, kan det være fire, fem eller seks uker med rente du ikke visste at du hadde.

Det er den forskjellen som betyr noe: om den rentefrie perioden du allerede har hatt, faller bort med tilbakevirkende kraft eller ikke.

Hva som faktisk står i vilkårene

Vi gikk til kildeteksten hos tre utstedere, og fikk tre forskjellige svar.

SpareBank 1 skriver det rett ut i avtalevilkårene for kredittkortene sine: «Rentefri betalingsutsettelse i inntil 45 dager, renter påløper fra første forfall.» Tiden fram til forfall er rentefri også når du lar noe stå.

TF Bank sier det motsatte, på sin egen side om hvordan renten regnes: betales ikke fakturaen fullt ut ved forfall, regnes renten på varekjøp fra kjøpsdatoen.

Bank Norwegian sier ingen av delene om varekjøp. Avtalevilkårene sier at renter påløper på utestående kreditt ved avdragsvis nedbetaling, og at enkelte transaksjonstyper gir rente fra transaksjonsdato. Prislista knytter «rente løper fra bruksdato» til betaling fra kredittkortet, altså overføring, ikke til varekjøp. Vil du vite hva som gjelder kjøpene dine der, må du spørre.

Det betyr at den generelle regelen du finner på mange norske nettsider, at renten løper fra kjøpsdatoen, ikke er en regel. Den er en beskrivelse av noen av kortene.

Vi kunne gjerne talt opp alle kortene i markedet, men det lar seg ikke gjøre fra Finansportalens datasett. Feltet der skiller bare mellom kort som har en rentefri periode og kort som ikke har det; både SpareBank 1 og TF Bank står med samme verdi. Startdatoen for renten på det du lar stå, finnes bare i hvert enkelt korts vilkår.

Vi tok selv feil om dette i første utkast til en annen artikkel, og vi skrev først feil dato i denne. Begge deler ble fanget fordi noen gikk til kildeteksten i stedet for å gjenta det andre skriver.

Slik finner du ut hva som gjelder for ditt kort

Opplysningen står ikke i markedsføringen. Den står tre steder, og det raskeste er sjelden det første du finner.

Prislisten. Alle kortutstedere har en prisliste på nettsidene sine. Se etter avsnittet om renteberegning. Dette er den sikreste kilden.

Avtalevilkårene. Det lange dokumentet du signerte. Søk etter ordene «rente» og «forfall». Formuleringen kan være så kort som at renter påløper fra første forfall, og den kan stå midt i en setning om noe annet.

Det standardiserte kredittopplysningsskjemaet. Det du fikk før avtalen ble inngått. Her kan opplysningen stå, men den gjør det ikke alltid, fordi skjemaet er bygget rundt kostnadene og ikke rundt renteberegningen.

Finner du det ikke, spør utstederen direkte. De har plikt til å svare på hva som står i din egen avtale.

Kontantuttak er et eget tilfelle

Alt over gjelder varekjøp.

Tar du ut kontanter med kredittkortet, gjelder normalt ingen rentefri periode i det hele tatt. Renten løper fra uttaksdagen, og det kommer et uttaksgebyr i tillegg.

Det som er lettere å gå i: flere ting du ikke tenker på som kontantuttak, behandles som det. Overføring fra kredittkortet til egen konto er ett. Tjenester som betaler regninger med kredittkort er et annet. Sjekk hva utstederen din regner som kontantuttak før du bruker kortet på den måten.

Det som gjelder uansett kort

Fire ting er like på alle kort, og de er viktigere enn spørsmålet over.

Betaler du hele fakturaen ved forfall, betaler du ingen rente på varekjøp. Det er hele poenget med et kredittkort, og det er den eneste måten å bruke det uten kostnad.

Minstebeløpet er ikke en betalingsplan. Det er satt for at kundeforholdet skal fortsette, ikke for at gjelden skal forsvinne.

Renten regnes dag for dag på det som står ubetalt. Betaler du ned midt i måneden, reduseres grunnlaget fra den dagen.

Er du først i en situasjon med saldo fra måned til måned, er det den situasjonen som koster penger, ikke hvilken dato renten startet. Da er spørsmålet hvordan du kommer ut av den, og lista vår viser hva kortene faktisk koster når du drar med deg gjeld.

Ofte stilte spørsmål

Slipper jeg renter hvis jeg betaler hele fakturaen?

Ja, på varekjøp. Det gjelder alle kort. Kontantuttak er unntatt.

Hva skjer hvis jeg bare betaler minstebeløpet?

Da løper det rente på resten. Fra hvilken dag avhenger av kortets vilkår. Noen kort regner fra første forfall, andre fra kjøpsdatoen.

Hvor finner jeg ut hva som gjelder for mitt kort?

Sikrest i prislisten og i avtalevilkårene. Det kan også stå i det standardiserte kredittopplysningsskjemaet, men ikke alltid. Finner du det ikke, spør utstederen.

Er det forskjell på varekjøp og kontantuttak?

Ja, og den er stor. Kontantuttak har normalt ingen rentefri periode, og renten løper fra uttaksdagen.

Regnes overføring til egen konto som kontantuttak?

Hos mange utstedere, ja. Det samme gjelder tjenester som betaler regninger med kredittkort. Sjekk vilkårene før du bruker kortet slik.