Statsministerens lønn: dette tjener han, og dette sitter han igjen med

Kort oppsummert

• Statsministeren har 2 234 978 kroner i årlig godtgjøring fra 1. mai 2026. Stortingspresidenten har nøyaktig det samme.
• Øvrige regjeringsmedlemmer har 1 815 703 kroner. Stortingsrepresentanter har 1 272 209 kroner.
• Han betaler ikke husleie i statsministerboligen, og fordelen er skattefri. Siden 1. oktober 2025 gjelder fritaket uansett om han har en egen privat bolig i tillegg.
• Fram til da var fritaket betinget av fire ting. Jonas Gahr Støre måtte skatte av boligfordelen for tre måneder i 2023, fordi ett av dem ikke var oppfylt.
• Skattefritaket gjelder bare boligen. Får han private tjenester fra staben, er det etter de vanlige reglene en fordel som skal verdsettes til markedsverdi, akkurat som for alle andre arbeidstakere.
• Med bare lønna som grunnlag blir skatten omtrent 887 000 kroner. Da står det igjen rundt 1 348 000 kroner, altså cirka 112 000 kroner i måneden.
• I tillegg legges det rundt 220 000 kroner i året til pensjonsbeholdningen hans. Det er 9,8 prosent av lønna, og 13,4 prosent av den delen av lønna som gir pensjon.
• Pensjonsordningen er den samme for alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Satsene ligger 0,33 prosentpoeng over det vanlige offentlig ansatte har, og under det private arbeidsgivere har lov til å spare.

Hvem bestemmer lønna

Statsministeren og regjeringsmedlemmene får ikke lønn i vanlig forstand. De får en godtgjøring, og den fastsettes av Stortinget.

Forslaget kommer fra Stortingets godtgjøringsutvalg, som legger fram en innstilling hvert år med virkning fra 1. mai. Stortinget vedtar. Det betyr at de folkevalgte fastsetter både sin egen og regjeringens godtgjøring, med et utvalg som mellomledd.

Statsministeren og stortingspresidenten har hatt lik godtgjøring siden 1. januar 2004.

Satsene fra 1. mai 2026:

Året før lå statsministerlønna på 2 134 434 kroner. Økningen er 100 544 kroner.

Boligen: gratis, og skattefri

Norge fikk sin første offisielle statsministerbolig i 2008. Den ligger i Inkognitogata 18 bak Slottet, sammen med regjeringens representasjonsanlegg. Jens Stoltenberg flyttet inn først. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har fulgt etter.

Statsministeren betaler ikke husleie for den private bruken. Det var en uttalt forutsetning allerede da Stortinget behandlet byggesaken.

Hvorfor det ikke er skattepliktig

Hovedregelen i norsk skatterett er at fri bolig fra arbeidsgiver er en skattepliktig fordel. Da statsministerboligen sto ferdig, mente Finansdepartementet at den regelen ville gjort det privatøkonomisk vanskelig å ta boligen i bruk. Begrunnelsen var at boligen først og fremst er bygget av hensyn til tjenesten og sikkerheten, ikke av hensyn til statsministerens private boligbehov.

Stortinget vedtok derfor i 2008 en egen bestemmelse i skatteloven for statsministerboligen.

Regelen ble endret 1. oktober 2025. Stortinget vedtok i juni 2025 en ny bestemmelse om skattefri bruk av statsministerboligen, som en del av en større opprydding i bosteds- og pendlerreglene for rikspolitikere. Etter den nye regelen regnes statsministerens private bruk av boligen ikke som inntekt, uavhengig av om han disponerer en egen privat bolig i tillegg.

Det er verdt å merke seg hva som ikke ble borte. Det finnes fortsatt en regel om egen bolig, men den handler om noe annet: hvor statsministeren regnes som bosatt. Opphold i statsministerboligen endrer ikke bostedet så lenge han disponerer en egen privat bolig gjennom et reelt eie- eller leieforhold. Bosted og skattefritak for boligen er nå to atskilte spørsmål.

Slik var reglene til og med 30. september 2025

Fram til lovendringen var fritaket betinget. Stortinget satte i 2008 som vilkår at statsministeren med sin husstand disponerte egen privat bolig i tillegg. Skatteetaten utdypet vilkårene i skriftlig veiledning til Statsministerens kontor: han måtte disponere en annen privat bolig, ha løpende utgifter til den, ikke ha skattbar leieinntekt fra den, og ha eksklusiv tilgang til en del av den.

Tanken bak var at statsministeren verken skulle ha noen privatøkonomisk fordel av å bo i statsministerboligen, eller sitte med doble boutgifter.

Hva står staten for, og hva må han skatte av?

Boligen eies av Statsbygg, som også står for vedlikeholdet. Driften ivaretas av Utenriksdepartementet, som drifter hele regjeringens representasjonsanlegg. Sikkerheten er Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjons ansvar.

Anlegget har altså en stab, men den er der for anlegget, ikke for statsministeren privat. Staben ved representasjonsanlegget i Parkveien besto av seks personer i 2017. Hagen hører til anlegget, ikke til boligen alene.

Har han egen kokk eller hushjelp?

Ikke som privat ansatte. Og her kommer det som gjør ordningen mindre spesiell enn den ser ut: får statsministeren private tjenester fra arbeidsgiveren sin, er det etter skattelovens vanlige regler en fordel som skal verdsettes til markedsverdi. Det er samme regel som gjelder for enhver arbeidstaker som får noe av arbeidsgiveren.

Telefon og internett. Dekker en arbeidsgiver mobil eller bredbånd som også kan brukes privat, er det en skattepliktig fordel. Skatteetaten setter den til et fast beløp på 4 392 kroner i året, uansett hvor mye tjenestene faktisk koster. Den regelen gjelder likt for alle arbeidstakere i Norge.

Strøm og løpende driftskostnader har vi ikke funnet noen publisert fordeling av. At Utenriksdepartementet står for driften sier ikke i seg selv hvem som betaler hva i den private delen. Vi har ikke bedt om innsyn i det til denne saken.

Prinsippet er verdt å merke seg. Skattefritaket gjelder selve boligen, og bare den. Alt annet som er privat forbruk følger de vanlige reglene: det er en fordel fra arbeidsgiver, og den skal beskattes til markedsverdi.

Da de gamle reglene ble satt på prøve

Denne saken hører til de tidligere reglene. Den er tatt med fordi den viser hvorfor de ble endret.

Støre og kona eier en bolig på Ris i Oslo. Da de flyttet til Inkognitogata i november 2021, flyttet sønnen og hans familie inn i huset på Ris.

Avtalen de laget, etter råd fra Skatteetaten, var at sønnen skulle bruke mesteparten av huset og dekke om lag to tredjedeler av de faste utgiftene, mens Støre og kona beholdt kjelleren. Ingen betalte husleie.

Fra mars til juni 2023 bodde det et par i kjelleren. Da hadde ikke Støre lenger eksklusiv råderett over den delen av huset, og vilkåret for skattefritak var ikke oppfylt for de månedene. Skatteetaten regnet fordelen til 107 400 kroner, og Støre betalte over 48 000 kroner i ekstra skatt. Rettelsen kom på lønnsslippen i april 2024.

Med dagens regel ville den samme situasjonen ikke utløst skatt på boligfordelen, fordi kravet om egen privat bolig ikke lenger er et vilkår for fritaket.

Kan hvem som helst få slike svar fra Skatteetaten?

Ja. Ordningen heter bindende forhåndsuttalelse, og den er åpen for privatpersoner.

Du kan spørre Skatteetaten hva de skattemessige konsekvensene blir av noe du planlegger å gjøre, før du gjør det. Får du svar, kan du kreve at det legges til grunn når skatten din fastsettes. Skatteetaten er da bundet av sitt eget svar.

Det koster 672 kroner for lønnstakere og pensjonister. Gebyret er satt til et halvt rettsgebyr for den gruppen, og rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026. Er du næringsdrivende eller har enkeltpersonforetak, betaler du to rettsgebyr, altså 2 690 kroner. Gebyret skal gjenspeile betalingsevne, og du oppgir selv hvilken gruppe du hører til.

Enklere spørsmål besvares normalt innen fire uker. Kompliserte saker kan ta opptil tre måneder.

To ting det er verdt å vite:

Du må spørre før du gjør det. En forhåndsuttalelse gjelder planlagte disposisjoner, ikke noe som allerede er gjennomført.

I tillegg har Skatteetaten en alminnelig veiledningsplikt. Du kan ringe eller skrive og få svar gratis, men et slikt svar er ikke bindende på samme måte.

Og det er nettopp forskjellen i Støres tilfelle. Det Statsministerens kontor fikk, var en skriftlig veiledning, ikke en bindende forhåndsuttalelse om en konkret disposisjon. Da forutsetningene endret seg fordi noen andre flyttet inn i kjelleren, beskyttet ikke veiledningen ham. Han måtte skatte av de månedene uansett.

Hva sitter han igjen med

Under er lønna regnet gjennom med skattesatsene for 2026. Regnestykket bruker satsen som gjelder nå, for et helt år, og tar bare med lønna. Kapitalinntekter, rentefradrag, formuesskatt og andre private forhold er ikke med, og de kan trekke i begge retninger.

Det gir omtrent 112 000 kroner i måneden, og en effektiv skatteprosent på 39,7.

Trinnskatten er den progressive delen. Den siste kronen han tjener beskattes med 17,8 prosent trinnskatt i tillegg til 22 prosent på alminnelig inntekt og 7,6 prosent trygdeavgift.

Pensjonen

Statsministeren, statsrådene og stortingsrepresentantene er med i en pensjonsordning som administreres av Statens pensjonskasse. Ordningen fra 2012 bygger på samme prinsipp som alderspensjonen i folketrygden: hvert år i vervet gir opptjening, og opptjeningen samles i en pensjonsbeholdning.

Opptjeningen er 6,03 prosent av godtgjøringen opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp, og 24,13 prosent av det som ligger mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Over 12 ganger grunnbeløpet gis det ingen opptjening.

Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Det betyr at taket ligger på 1 638 588 kroner, godt under statsministerlønna.

Med tak gir det denne opptjeningen:

Det tilsvarer 9,8 prosent av lønna. Regner du bare på den delen av lønna som faktisk gir pensjon, altså opp til taket, er det 13,4 prosent.

Pensjonen kan tas ut fra 62 år, og beholdningen reguleres med lønnsveksten fram til uttak. Den utbetales ikke så lenge han sitter i regjeringen eller på Stortinget.

Ordningen gjelder alle, satsen er den samme

Dette er ikke en egen ordning for statsministeren. Samme satser gjelder for alle stortingsrepresentanter og alle regjeringsmedlemmer. Det som skiller dem er lønna, og taket på 12 ganger grunnbeløpet.

Både statsministeren og statsrådene har lønn over taket, og tjener derfor opp nøyaktig like mye pensjon. En stortingsrepresentant ligger under taket og tjener opp rundt 131 500 kroner i året.

Hvordan det står seg mot andre

Dette er tjenestepensjonen, altså det som kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Alle får folketrygd på samme vilkår.

Forskjellen mellom politikerordningen og den vanlige offentlige ordningen er 0,33 prosentpoeng i begge trinn. På statsministerlønn utgjør det rundt 5 400 kroner i året.

Privat sektor har lov til å spare mer enn politikerne får. Men lovens minstekrav er 2 prosent, og Finans Norge har regnet ut at 30,2 prosent av de privatansatte, om lag 600 000 personer, lå på nettopp den satsen i 2025.

Hva det betyr for en vanlig lønn. Med 650 000 kroner i året, altså under knekkpunktet på 7,1 G, ville en offentlig ansatt fått 37 050 kroner satt av i året. En privat ansatt på lovens minstekrav får 13 000. Det er den store forskjellen i norsk pensjon, og den går ikke mellom politikere og folk flest, men mellom dem som har en god tjenestepensjon og dem som har den minste lovlige.

Når han går av

Fratredelsesytelse. Regjeringsmedlemmer kan få hel eller delvis godtgjøring i inntil tre måneder etter at de går av. Det forutsetter at de ikke har lønn, næringsinntekt, pensjon eller lignende over et visst nivå, og det avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Karantene. Går en politiker fra regjeringen til en stilling eller virksomhet utenfor statsforvaltningen, skal Karantenenemnda varsles. Nemnda kan ilegge karantene i inntil seks måneder, og saksforbud i inntil tolv måneder, eller inntil 18 måneder ved særlig tungtveiende grunner.

I karantenetiden får politikeren en godtgjørelse som tilsvarer lønna ved fratreden, med feriepenger. Men lønn eller vederlag for annet arbeid i samme periode trekkes fra. Det gis heller ikke godtgjørelse ved overgang til næringsvirksomhet politikeren selv har opprettet.

Det vi ikke vet

Regnestykket over gjelder lønna. Hva statsministeren faktisk sitter igjen med etter et år, avhenger også av kapitalinntekter, gjeld og renteutgifter, formue og eventuelle fradrag. De opplysningene finnes i skattelistene, ikke i regelverket, og de er ikke hentet inn til denne saken.

Vi har heller ikke tallfestet hva statsministerboligen ville vært verdt som skattepliktig fordel dersom vilkårene ikke var oppfylt. Skattedirektoratet skulle i så fall fastsatt verdien av den private bruken, og noen slik verdi er ikke offentliggjort.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye tjener statsministeren i Norge?

2 234 978 kroner i året fra 1. mai 2026. Beløpet fastsettes av Stortinget og justeres normalt hvert år med virkning fra 1. mai.

Betaler statsministeren husleie?

Nei. Det var en uttalt forutsetning da Stortinget behandlet saken om å bygge statsministerboligen.

Har statsministeren egen kokk og hushjelp?

Ikke som privat ansatte. Boligen er en del av regjeringens representasjonsanlegg, som har en stab som drifter anlegget. Får han private tjenester fra staben, skal han etter de vanlige reglene skatte av verdien til markedspris.

Hvem betaler vedlikehold og drift av boligen?

Statsbygg eier bygget og står for vedlikeholdet. Utenriksdepartementet står for driften. Hvordan strøm og andre løpende kostnader i den private delen fordeles, er ikke offentliggjort så vidt vi har funnet.

Må han skatte av å bo der?

Nei. Etter regelen som gjelder fra 1. oktober 2025 er bruken av statsministerboligen skattefri, uavhengig av om han har en egen privat bolig i tillegg. Fram til da var fritaket betinget av fire vilkår, og det var brudd på ett av dem som gjorde at Støre måtte skatte av tre måneder i 2023.

Kan jeg få samme type svar fra Skatteetaten som statsministeren fikk?

Du kan be om en bindende forhåndsuttalelse før du gjør noe som kan få skattemessige følger. Det koster 672 kroner for lønnstakere og pensjonister i 2026, og svaret er bindende for Skatteetaten. Gratis veiledning på telefon eller skriftlig er også tilgjengelig, men den er ikke bindende.

Tjener statsministeren mer enn stortingspresidenten?

Nei, de har hatt lik godtgjøring siden 2004.

Hvor mye pensjon tjener han opp?

Rundt 220 000 kroner i året legges til pensjonsbeholdningen, altså 9,8 prosent av lønna. Opptjeningen stopper ved 12 ganger grunnbeløpet, så den delen av lønna som ligger over det gir ingen pensjon.

Har politikerne en bedre pensjonsordning enn andre?

Marginalt bedre enn offentlig ansatte. Satsene er 6,03 og 24,13 prosent mot 5,7 og 23,8, altså 0,33 prosentpoeng høyere i begge trinn. Private arbeidsgivere har lov til å spare mer enn politikerne får, men minstekravet i loven er bare 2 prosent.

Gjelder ordningen bare statsministeren?

Nei. Den er felles for alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, med samme satser. Forskjellen ligger i lønna og i taket på 12 ganger grunnbeløpet.

Får han etterlønn når han går av?

Han kan få inntil tre måneders godtgjøring, men bare hvis han ikke har annen inntekt over et visst nivå. Blir han ilagt karantene, får han godtgjørelse i karantenetiden, med fradrag for annen inntekt.