Kredittsjekk: bare den med saklig behov har lov, du skal ha brev hver gang, og du kan sperre deg gratis

Kort oppsummert

• En kredittsjekk er at en virksomhet bestiller kredittopplysninger om deg fra et kredittopplysningsbyrå. Fem byråer sjekker privatpersoner i Norge: Bislab, Creditsafe, Dun & Bradstreet, Experian og Tietoevry.
• Opplysningene kan bare gis til den som har saklig behov for å vurdere om du kan betale. Lån, kredittkort, kjøp på faktura og nye abonnementer er de vanlige grunnene. Nysgjerrighet er ikke en grunn, og privatpersoner får ikke søke.
• Hver gang noen får opplysninger om deg, skal du få et gjenpartsbrev, samtidig og gratis. Det skal si hvem som spurte, hvor opplysningene kom fra, hva som lå bak en eventuell score, og datoen.
• Byråene ser inntekt og formue fra skattefastsettingen, betalingsanmerkninger, utlegg, næringsinteresser, og gjeld fra Gjeldsregisteret. Tidligere kredittsjekker kan ikke brukes mot deg.
• En opplysning kan ikke brukes lenger enn fire år. Anmerkninger som gjøres opp, skal slettes.
• Du kan sette frivillig kredittsperre hos hvert byrå, med BankID, gratis. Da får ingen opplysninger om deg, og du får selv avslag på lån, kort og faktura til du opphever den.
• Sperren stopper ikke banken din når den gjør sine lovpålagte risikovurderinger, og ikke inkassoselskaper.

Hva en kredittsjekk er

Når du søker et lån, bestiller et kredittkort, velger faktura i en nettbutikk eller tegner et mobilabonnement, henter virksomheten kredittopplysninger om deg fra et kredittopplysningsbyrå. Byrået leverer opplysningene skriftlig, ofte som en kredittscore. Det er dette som kalles en kredittsjekk eller kredittvurdering.

Datatilsynet fører liste over byråene som vurderer privatpersoner: Bislab, Creditsafe, Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode), Experian og Tietoevry. Alle fem har en egen sperretjeneste.

Reglene står i kredittopplysningsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022. Den erstattet en ordning der byråene hadde konsesjon fra Datatilsynet. Det er Datatilsynet som fører tilsyn.

Hvem har lov til å sjekke deg

Opplysningene kan bare gis til den som har saklig behov for dem i forbindelse med vurderingen av kredittevnen din. Datatilsynet forklarer det slik: Den som skal gi deg noe før du betaler, har som regel behov for å vite om du kan betale. Faktura, abonnement, lån og kredittkort er de typiske tilfellene. Arbeidsgivere kan ha behov ved ansettelser med betydelig økonomiansvar.

Det holder ikke å ville vite. Datatilsynets eget eksempel er en daglig leder som bruker firmaets abonnement til å slå opp eksmannen midt i et skilsmisseoppgjør. Det er ikke lov. Privatpersoner får ikke tilgang til direkte søk i det hele tatt.

Samtykke er som hovedregel ikke grunnlaget. Datatilsynet peker på at et samtykke du gir fordi du ellers ikke får varen, ikke er frivillig. Grunnlaget er i stedet at virksomhetens behov veier tyngre enn personvernet ditt, og det må virksomheten selv vurdere og kunne forsvare.

Byråene får ikke inngå avtaler om å varsle en virksomhet om framtidige endringer hos deg. Slik kredittovervåking er bare lov for selskaper.

Gjenpartsbrevet

Hver gang byrået leverer opplysninger om deg, skal du samtidig få en gjenpart, en kopi eller en annen melding om innholdet. Det er gratis. Brevet skal i tillegg inneholde:

• hvem som har bedt om opplysningene,
• hvilken kilde opplysningene er hentet fra,
• hvem som er ansvarlig for utleveringen, og kontaktopplysningene deres,
• opplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore, og en forklaring på hvordan scoren er regnet ut,
• datoen for kredittvurderingen.

Du får det elektronisk eller i posten. Kjenner du ikke igjen virksomheten, er brevet det første tegnet på at noen kan ha søkt om noe i ditt navn.

Lurer du på hvorfor du ble sjekket, eller er uenig, er det virksomheten som bestilte sjekken du skal kontakte, skriftlig. Datatilsynet sier den skal svare så snart som mulig og senest innen en måned. Har virksomheten personvernombud, kan du gå dit.

To unntak finnes. Banker og finansieringsforetak får ikke gjenpartsplikt når de henter opplysninger til sine lovpålagte risiko- og soliditetsvurderinger. Og et inkassoselskap som alt har fått opplysningene i samme sak, utløser ikke nytt brev.

Hva byråene ser, og hvor lenge

Byråene bygger på offentlige kilder og på det de får meldt. Skattefastsettingen gir inntekt og formue. Brønnøysundregistrene gir næringsinteresser. Namsmannen gir utlegg og tvangsforretninger. Inkassoselskaper melder betalingsanmerkninger. Gjeld hentes fra Gjeldsregisteret, som samler kredittkort, kredittrammer og forbrukslån.

Når en ny opplysning registreres om deg, skal byrået straks sende deg en kopi og be deg melde fra om feil innen 14 dager. Før fristen er ute, kan opplysningen ikke brukes. Unntaket er skattetall, næringsinteresser og utlegg som namsmannen alt har varslet om.

Én ting byråene ikke får bruke, er tidligere forespørsler. At du har blitt kredittsjekket mange ganger, kan ikke i seg selv brukes i en ny vurdering. Sammenligner du lån hos flere banker, teller det ikke mot deg.

Opplysningene har en brukstid. En opplysning kan ikke brukes lenger enn fire år fra den første gang ble lovlig registrert. Rettes eller slettes den hos kilden tidligere, skal byrået rette eller slette med en gang. Det er derfor en betalingsanmerkning forsvinner når kravet er betalt. Utlegg i bolig eller løsøre kan brukes så lenge de står i det offentlige registeret. Opplysning om at gjeldsforhandling er åpnet, kan brukes i høyst ett år. Etter brukstiden går opplysningene til et historisk arkiv, der de slettes senest etter ti år.

Kredittsperre: slik stopper du det

Du har rett til å motsette deg at opplysninger om deg utleveres. Det kalles kredittsperre, eller frivillig kredittsperre. Har du sperre, er det bare opplysningen om at du har sperre som kan gis ut.

Sperren settes hos hvert byrå for seg, med BankID eller annen elektronisk ID. Datatilsynet sier den skal være gratis, og at du kan oppheve den når som helst, på samme sted. Fem byråer betyr fem sperrer. Setter du den bare hos ett, kan den som spør, gå til et annet.

Virkningen er at ingen kan kredittvurdere deg. Det gjelder også deg selv. Finans Norge skriver at den som har sperre og søker forbrukslån, kredittkort eller lignende, får avslag, fordi søknaden krever en kredittvurdering. Det samme gjelder faktura i nettbutikken og nye abonnementer. Skal du søke noe, må du oppheve sperren først.

Det er to grunner til å sette den. Den ene er ID-tyveri: med sperre får den som prøver å ta opp lån i ditt navn, avslag. Den andre er egen disiplin. Finans Norge beskriver sperren som et selvdisiplinerende virkemiddel for den som sliter med å begrense pengebruken, og skriver at en bank etter samtale kan kreve at kunden setter den.

Sperren har to unntak. Banker og finansieringsforetak kan fortsatt få opplysninger til sine lovpålagte risikovurderinger, altså kontroll av kunder de alt har. Og inkassoselskaper kan få opplysninger når de vurderer og driver inn et krav. Datatilsynet nevner også porteføljevask, der inkassoselskapet oppdaterer opplysningene om skyldnerne sine.

Innsyn: hva de har på deg

Du kan kreve å få vite hvilke opplysninger som er gitt ut om deg de siste seks månedene, hvem som fikk dem, og hvilke kilder de kom fra. Har du fått en kredittscore, har du rett til en forklaring på den. Innsynet er gratis. Egeninnsyn hos byråene registreres ikke som en kredittsjekk, og påvirker ikke scoren. Hva scoren betyr for renten du får, har vi skrevet om for seg.

Er en opplysning feil, er byrået ansvarlig for at det som brukes, er riktig og oppdatert. Be om retting skriftlig, og gå til Datatilsynet hvis byrået ikke retter.

Spørsmål og svar

Hvem kan kredittsjekke meg?

Bare virksomheter med saklig behov for å vurdere om du kan betale: banker og kortselskaper når du søker, nettbutikker når du velger faktura, og leverandører når du tegner abonnement. Privatpersoner får ikke søke, og nysgjerrighet er ikke et saklig behov.

Hvorfor fikk jeg gjenpartsbrev?

Fordi noen har hentet kredittopplysninger om deg. Brevet skal si hvem. Kjenner du ikke igjen virksomheten, kontakt den skriftlig og be om grunnen. Den skal svare innen en måned. Får du ikke svar som holder, kan du klage til Datatilsynet.

Hvordan setter jeg kredittsperre?

Logg inn med BankID på sperretjenesten hos hvert av byråene Bislab, Creditsafe, Dun & Bradstreet, Experian og Tietoevry. Sperren er gratis, og du opphever den på samme sted.

Får jeg lån med kredittsperre?

Nei. Søknader om lån, kredittkort, faktura og abonnement krever kredittvurdering, og med sperre får du avslag. Opphev sperren før du søker.

Skader det scoren å bli kredittsjekket mange ganger?

Nei. Loven sier at opplysninger om tidligere forespørsler ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Egeninnsyn registreres heller ikke som en sjekk.

Hvor lenge kan en opplysning brukes?

Høyst fire år fra den ble registrert. Rettes eller slettes den hos kilden før det, skal byrået gjøre det samme med en gang. Utlegg i bolig kan brukes så lenge de står i registeret.