Gjeldsordning: hvem kan få det, og hvordan du søker

Gjeldsordning er en avtale som lar deg leve på et fastsatt beløp i normalt fem år. Alt du har igjen etter livsopphold og boutgifter går til dem du skylder penger. Det som står igjen når perioden er over, blir slettet.

Du søker hos namsfogden, som er namsmannen i politiet. Det koster ingenting.

En ting har endret seg som mange nettsteder ikke har fått med seg: fra 2025 må du ikke lenger forhandle med kreditorene dine på egen hånd før du søker. Det kravet er fjernet. Du kan gå rett til namsfogden.

Har du drevet enkeltpersonforetak eller eid et AS, gjelder egne regler. De står i gjeldsordning for deg som har drevet næring.

Kort oppsummert

• Hovedkravet er at du er varig ute av stand til å betale gjelden din, ikke bare i en vanskelig periode.
• Perioden er normalt fem år, og restgjelden slettes til slutt.
• Du søker gratis hos namsfogden, og du trenger ikke ha prøvd å forhandle selv først.
• Du får beholde 11 388 kroner i måneden til livsopphold som enslig fra 1. juli 2026, pluss boutgifter og et tillegg per barn.
• Nav har en gratis gjeldstelefon på 55 55 33 39, og Nav-kontoret i kommunen din gir gratis økonomisk rådgivning.

Hjelpen er gratis, og du har krav på den

Før noe annet: du trenger ikke betale noen for å komme i gang.

Nav har en økonomi- og gjeldsveiledningstelefon på 55 55 33 39. Kommunen har plikt til å gi opplysning, råd og veiledning som kan løse eller forebygge sosiale problemer, og gjeldsrådgivningen ved Nav-kontoret er gratis. Rådgiveren der kan ta kontakt med kreditorene på dine vegne. Namsfogden har plikt til å veilede deg gjennom selve søknaden.

Mange venter lenge før de ber om hjelp. Det er forståelig, men det koster penger, fordi gjelden vokser mens du venter.

Hva gjeldsordning egentlig er

Gjeldsordning er ikke det samme som å slette gjeld med et pennestrøk. Det er en ordnet nedbetaling der du betaler så mye du kan i en avgrenset periode, og der resten faller bort etterpå.

I praksis betyr det:

Du får beholde et fast beløp til livsopphold hver måned, pluss det boligen din faktisk koster. Alt over dette fordeles mellom dem du skylder penger. Når perioden er over, er du ferdig med den gjelden som var med i ordningen.

Ordningen kan bli til på to måter. Enten godtar alle kreditorene forslaget, og da har du en frivillig gjeldsordning. Eller så gjør de ikke det, og da kan tingretten fastsette en ordning likevel. Det siste kalles tvungen gjeldsordning. En kreditor som sier nei, må oppgi grunnen, og en kreditor som ikke svarer innen fristen, regnes som å ha sagt ja.

Hvem kan få gjeldsordning

Hovedkravet er at du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine.

Ordet varig er det viktige. At du har en tung måned, eller et halvår der det ikke går rundt, er ikke nok. Loven sier at du må antas å ikke kunne betale gjelden fullt ut innen et rimelig tidsrom, eller ikke uten urimelig oppofrelse. Hva som er rimelig tid, vurderes ut fra hva slags gjeld det er og hvordan situasjonen din ellers ser ut.

Det finnes ingen nedre grense for hvor mye gjeld du må ha. Det er forholdet mellom gjelden og det du klarer å betale som avgjør, ikke summen i seg selv.

Det er ikke et krav at du har penger til overs. Du kan få gjeldsordning selv om du ikke klarer å betale noe som helst i perioden.

Når du kan bli nektet

To typer forhold stenger døren, uavhengig av hvor dårlig økonomien din er.

Det første er måten du har opptrådt på. Har du innrettet deg på en illojal måte for å oppnå gjeldsordning, eller gitt namsmyndighetene feil eller villedende opplysninger om noe viktig, skal søknaden nektes. Det samme gjelder hvis økonomien din har uavklarte forhold som i vesentlig grad vil gjøre en gjeldsforhandling vanskelig, for eksempel en pågående tvist om et stort krav.

Det andre er at en ordning åpenbart vil virke støtende på andre skyldnere eller på samfunnet. Her handler det om hvordan gjelden ble til. Det som teller negativt er blant annet at størstedelen av gjelden er tatt opp nylig, at en del av den stammer fra straffbare forhold avgjort de siste tre årene, at du har latt være å betale når du kunne, eller at en betydelig del er skatt og avgift du kan klandres for. Forsvarlige lån til refinansiering eller nødvendig bolig ses det bort fra.

Hovedregelen er at du får gjeldsordning én gang. Har du fullført en tidligere ordning, kan det bare i særlige tilfeller åpnes ny gjeldsforhandling før det har gått fem år. Har en tidligere ordning blitt opphevet, må endrede omstendigheter gjøre det sannsynlig at en ny ordning faktisk vil bli gjennomført. Har det gått mer enn ti år, skriver departementet at den forrige ordningen har liten betydning i vurderingen.

Det som endret seg i 2025

Fra 1. januar 2025 ble to krav fjernet og ett nytt lagt til. Alle tre gjør prosessen enklere for deg.

Egenforsøket er borte. Tidligere måtte du selv forsøke å komme til enighet med kreditorene før namsfogden behandlet saken. Det kravet gjelder ikke lenger. Du søker direkte.

Dette er verdt å vite, fordi flere nettsteder fortsatt skriver at du må ha prøvd selv først. Det stemmer ikke.

Etterperioden er borte. Tidligere kunne kreditorene i to år etter at ordningen var ferdig kreve den omgjort hvis du plutselig fikk penger, for eksempel gjennom arv. Alle slike etterperioder stoppet 1. januar 2025, også for ordninger som allerede var ferdige. Når ordningen er avsluttet, er den avsluttet.

Kreditorer som ikke melder seg, faller ut. Krav fra banker, finansforetak og inkassoselskaper som ikke er meldt innen seks uker etter at gjeldsforhandlingen er kunngjort, faller bort når ordningen er fastsatt. Unntaket er krav du selv har holdt skjult.

Hvordan du søker

Du søker hos namsfogden der du bor. Søknaden er gratis, og namsfogden skal hjelpe deg med utfyllingen. Det er tilstrekkelig å fylle ut første side av skjemaet for å få saken registrert. Resten fyller du ut etter evne, om nødvendig med hjelp.

Så skjer dette:

Namsfogden går gjennom saken og innhenter det som mangler. Blir gjeldsforhandling åpnet, får du en betalingspause på fire måneder mens forhandlingene pågår. Kreditorene kan verken kreve betaling, motregne, ta utlegg eller gå på en kausjonist i denne perioden. Løpende utleggstrekk blir erstattet av et sikringstrekk. Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrene, slik at kreditorene kan melde kravene sine.

Deretter lages et forslag til ordning. Godtar alle, er den frivillig. Godtar de ikke, kan saken gå til tingretten for tvungen ordning. Departementet oppgir at det vanligvis tar fire til seks måneder å få ordningen i stand.

Til slutt gjennomfører du perioden, og restgjelden slettes.

Det er lurt å ha oversikt over gjelden din før du starter. Kommunens gjeldsrådgiver kan hjelpe deg med å skaffe den.

Hvor lenge varer det

Fem år er hovedregelen.

Perioden kan bli kortere. Fra 2025 er lista over forhold som kan gi kortere periode utvidet: alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, og om du har måttet selge boligen. Kausjonsansvar som utgjør en vesentlig del av gjelden, teller også for kortere periode.

Den kan også bli lengre. Fire forhold peker mot det: at du har studiegjeld av betydelig størrelse, at du beholder en bolig som er langt mindre belånt enn den er verdt, at ordningen slår urimelig hardt ut for noen som er medansvarlig for gjelden, og at en stor del av det du betaler går til krav som skal ha bedre dekning enn de andre.

Over åtte år kreves helt særegne tilfeller, og ti år er taket.

Du vil se nettsteder som skriver at tre år nå er regelen. Det er ikke riktig. Fem år står fortsatt som utgangspunkt, og kortere periode krever en egen begrunnelse.

Hva du får å leve for

Du får beholde et fast beløp til livsopphold hver måned. Beløpet avhenger av om du bor alene, er gift eller samboer, og hvor mange barn du forsørger.

Satsene justeres 1. juli hvert år etter prisveksten. Disse gjelder fra 1. juli 2026:

For hvert barn du forsørger kommer et tillegg som øker med barnets alder.

Fra og med person nummer fire i husstanden reduseres barnetillegget med 20 prosent, regnet fra de yngste.

Boutgifter kommer i tillegg til satsene. Husleie, renter på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold og felleskostnader dekkes for seg. Utgifter til barnepass, som barnehage og SFO, dekkes også utenom.

Satsene skal dekke alminnelige forbruksutgifter, blant annet kollektivtransport. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter, og skal derfor dekkes av satsen.

Satsene er et utgangspunkt. Namsfogden kan sette beløpet høyere eller lavere etter en konkret vurdering, men må begrunne det.

Bolig og bil

Du kan få beholde en nøktern bolig som passer til familiesituasjonen din. Er boligen dyrere enn behovet tilsier, og et salg vil gi kreditorene best dekning, kan den bli krevd solgt.

Beholder du boligen, blir boliglånet delt i to. Grensen går ved boligens omsetningsverdi med et tillegg på ti prosent.

Den delen som ligger innenfor grensen, blir ikke slettet. Du betaler avtalt rente på den gjennom hele perioden, men ingen avdrag. Det betyr at hovedstolen står like stor den dagen ordningen er over, og at lånet skal betjenes som et vanlig boliglån videre.

Den delen som ligger over grensen, behandles som vanlig usikret gjeld og faller bort når du har oppfylt ordningen.

Bil kan du beholde hvis du trenger den i jobben, til utdanning eller av andre velferdsgrunner, for eksempel sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Verdien må holde seg innenfor en grense som følger folketrygdens grunnbeløp. Har du salgspant på bilen, blir den delen av kravet som ligger innenfor bilens verdi betjent med avtalte renter og avdrag. Det som ligger over verdien, behandles som usikret gjeld. Kostbare eiendeler du ikke trenger, må normalt selges.

Hva som ikke blir slettet

Ikke all gjeld forsvinner.

Erstatning og oppreisning etter straffbare handlinger skal dekkes fullt ut. Unntak kan gjøres hvis kravet ble fastsatt for mer enn tre år siden, eller hvis sterke hensyn til å komme tilbake til et normalt liv taler for det.

Barnebidrag og ektefellebidrag skal som hovedregel dekkes fullt ut. Betalingspausen du får når gjeldsforhandling åpnes, gjelder ikke bidrag, så bidraget løper videre mens alt annet står stille. Oppsamlet bidragsgjeld som er eldre enn fem år kan settes ned, men bare hvis det ikke rammer den som skal ha pengene særlig hardt.

Bøter fastsatt ved dom skal dekkes fullt ut.

Skatt og avgift som oppstår etter at gjeldsforhandling er åpnet er ikke med i ordningen og må betales. Skyldes restskatten at du har hatt for lavt skattetrekk i perioden, dekkes den likevel innenfor ordningen, ved at kreditorene får mindre.

Har du studielån, bør du vite at det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som behandler gjeldsordningssaker på vegne av Lånekassen. Studiegjeld kan inngå i ordningen, og Lånekassen har i tillegg egne ordninger for betalingsutsettelse og sletting av renter ved lav inntekt. Merk at betydelig studiegjeld er et av forholdene som kan gi lengre periode enn fem år.

Forbrukslån, kredittkort og vanlige regninger

Dette er den gjelden gjeldsordning er laget for.

Usikret gjeld fordeles forholdsmessig mellom kreditorene etter hvor mye hver av dem har til gode. Det som ikke blir betalt i løpet av perioden, slettes.

Renter fortsetter å påløpe mens gjeldsforhandlingen pågår, men de forfaller ikke til betaling underveis.

Skatt, mva og andre offentlige krav

Skattekrav, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift kan inngå i en gjeldsordning på linje med annen gjeld.

Men hvordan gjelden oppsto, spiller inn på om ordningen virker støtende. Loven nevner uttrykkelig at det skal legges vekt på om en betydelig del av gjelden er skatt og avgift, og om du kan klandres for det. Har du holdt tilbake skattetrekk fra ansatte, eller latt være å betale inn merverdiavgift du har krevd inn fra kundene, er dette penger som egentlig tilhørte andre.

Har du mye slik gjeld, hører du sannsynligvis hjemme i artikkelen om gjeldsordning for næringsdrivende.

Hvis dere var to om gjelden

Dette overrasker mange etter et samlivsbrudd.

At gjelden din faller bort, betyr ikke at den faller bort for andre som er ansvarlige for det samme lånet. En tidligere ektefelle eller samboer som står som medlåntaker, en kausjonist, eller en forelder som stilte sikkerhet, kan fortsatt kreves for hele beløpet.

Kreditor kan altså gå videre mot dem selv om du får gjeldsordning. Medansvarlige varsles om at forhandlingene er åpnet, og forslaget til ordning skal si noe om deres stilling, nettopp fordi ordningen får direkte følger for dem.

Mens ordningen løper

Du kan ikke ta opp ny gjeld uten samtykke fra namsfogden i forhandlingsperioden.

Du har også en plikt til å si fra om endringer. Terskelen er om du forstår, eller må forstå, at endringen kan gi kreditorene rett til å kreve ordningen omgjort. I praksis betyr det ting som klart bedret inntekt, arv eller andre penger du ikke hadde regnet med. Da skal du melde fra til kreditorene og namsfogden innen rimelig tid.

Blir økonomien din vesentlig bedre, kan kreditorene be om at ordningen omgjøres. Har du vært uredelig eller grovt brutt pliktene dine, kan de be om at den oppheves. Blir den opphevet, kan kravene gjøres gjeldende i full størrelse igjen. Får du problemer med å følge planen, er det derfor bedre å kontakte namsfogden tidlig enn å la det gå.

Hvor mange har gjeldsordning

Ved utgangen av 2022 var 10 558 personer under gjeldsordning i Norge. Tallet har ligget rundt 10 000 de siste årene.

Gruppen er ikke tilfeldig sammensatt. Uføretrygdede er kraftig overrepresentert: 38 prosent av dem som har gjeldsordning mottar uføretrygd, mot 9 prosent i befolkningen. Menn utgjør omtrent seks av ti. De vanligste utløsende hendelsene, slik gjeldsrådgiverne beskriver dem for Forbrukerrådet, er samlivsbrudd, dødsfall, alvorlig sykdom og tap av arbeid.

Med andre ord: de fleste havner her på grunn av noe som skjedde, ikke på grunn av noe de gjorde.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å søke?

Nei. Søknaden er gratis, og namsfogden skal veilede deg. Kommunens gjeldsrådgivning og Navs gjeldstelefon er også gratis.

Må jeg forhandle med kreditorene før jeg søker?

Nei. Det kravet ble fjernet 1. januar 2025. Du kan søke direkte hos namsfogden.

Kan jeg beholde huset?

Ofte ja, hvis boligen er nøktern og passer til familiesituasjonen din. Pantegjelden innenfor boligens verdi med ti prosent påslag betjenes videre gjennom perioden.

Får jeg betalingsanmerkning?

Åpning av gjeldsforhandling og selve gjeldsordningen registreres i Løsøreregisteret. Hvor lenge en anmerkning står hos kredittopplysningsbyråene er et eget spørsmål, og der bør du sjekke med byrået det gjelder.

Kan jeg få gjeldsordning to ganger?

Hovedregelen er én gang. Unntak finnes, men det kreves særlige tilfeller eller at omstendighetene er endret.

Hva om jeg blir syk eller mister jobben underveis?

Ordningen kan endres i din favør hvis det skjer noe du ikke burde forutse, eller andre særlige forhold svekker evnen din til å oppfylle den. Si fra til namsfogden med en gang.

Jeg har drevet enkeltpersonforetak. Gjelder dette meg?

Delvis. Grunnreglene er de samme, men det er egne vilkår for næringsgjeld. Les gjeldsordning for næringsdrivende.

Dette er ikke juridisk rådgivning. Artikkelen forklarer hovedreglene. Om du får gjeldsordning, og på hvilke vilkår, avgjøres av namsfogden og eventuelt tingretten etter en konkret vurdering av din sak. Kommunens gjeldsrådgiver og Navs gjeldstelefon er gratis, og de kjenner ordningen.