Utleggstrekk: slik beregnes hvor mye du kan beholde, og hvor mye som kan trekkes

Kort oppsummert

• Utleggstrekk er trekk i lønn eller trygd for å dekke gjeld du ikke har betalt. Namsmyndigheten bestemmer beløpet, og arbeidsgiver eller NAV trekker det hver måned.
• Du har krav på å beholde det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden. Satsen er 11 388 kroner i måneden for en enslig og 9 644 for den som er gift eller samboer, fra 1. juli 2026. Boutgifter kommer i tillegg.
• For hvert barn du forsørger, legges det til fra 3 645 kroner for de minste til 7 020 kroner fra 15 år.
• Regneeksempel: 32 000 kroner utbetalt etter skatt og 12 000 kroner i boutgifter gir en enslig uten barn et trekk på inntil 8 612 kroner i måneden. Med ett barn på 8 år er det 3 777.
• Fra 1. januar 2026 samles krav i ett samordnet trekk per skyldner, administrert av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Gamle trekk lever videre til de er ferdige, senest til 2029.
• Trekket registreres i Løsøreregisteret, og kredittopplysningsforetakene kan hente det. Det synes i kredittsjekken din.
• Endrer økonomien din seg, kan du kreve at trekket beregnes på nytt. Skal trekket økes, har du minst tre uker på å uttale deg først.

Hva et utleggstrekk er

Betaler du ikke en gjeld, kan kreditoren gå til namsmyndigheten og be om utlegg. Utlegg kan tas i ting du eier, som pant i boligen, og det kan tas i inntekten din. Det siste heter utleggstrekk, og det er den vanligste formen.

Trekket besluttes uten at du trenger å godta det. Arbeidsgiveren din, eller NAV hvis du får trygd, pålegges å trekke et fast beløp hver måned og sende det videre. Pengene når aldri kontoen din. Beløpet fastsettes av namsmyndigheten og føres inn i namsboken sammen med en beregning av kravet med renter og kostnader.

Skatteetaten, kommunene og den alminnelige namsmannen hos politiet kan beslutte utleggstrekk. Fra 2026 samordnes trekkene gjennom den nye innkrevingsordningen, med Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som det ene stedet trekket administreres. Hva som skjer før saken kommer så langt, står i saken om inkasso.

Det du har krav på å beholde

Loven sier at det bare kan tas trekk i lønn i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din. Det er den ene setningen alt hviler på. Namsmyndigheten regner ut hva du og husstanden trenger, og det som er igjen etter skatt og det nødvendige, kan trekkes.

Hva som trengs, er satt i faste satser i en forskrift. Satsene justeres 1. juli hvert år i takt med prisveksten, siste gang med 3,1 prosent.

Satsene dekker alminnelige forbruksutgifter: mat, klær, hygiene, kollektivtransport og det daglige. Boutgifter er ikke med, og regnes for seg. Som boutgifter regnes husleie, renter og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter og skal dekkes av satsen.

Boutgiftene må være nødvendige. Skatteetatens egen retningslinje for utleggstrekk viser til rettspraksis om at det bare tas hensyn til «nødvendige» boutgifter, og at husleie og avdrag på boliglån godtas så lenge de ikke overstiger et rimelig nivå. Bor du dyrt, kan namsmyndigheten legge et lavere beløp til grunn enn det du faktisk betaler.

Husstanden teller. Ektefelle og barn du forsørger er med. Samboer regnes også som husstand. Bor du i bofellesskap, teller ikke de andre. Har du samboer eller ektefelle, legges det som utgangspunkt til grunn at du bærer halvparten av husstandens utgifter, og namsmyndigheten kan ta hensyn til den andres inntekt når den vurderer hva husstanden trenger. Tjener ektefellen din mer enn deg, kan det derfor bli trukket mer hos deg.

Barn. For hvert barn du har forsørgelsesplikt for, legges tillegget til. Forsørgelsesplikten varer til barnet er 18, eller så lenge barnet går på videregående. Barnebidrag du mottar regnes som inntekt i husstanden, men det kan ikke trekkes i bidraget selv, fordi det er barnets penger.

Ikke hele nettolønnen. Selv der ektefellens inntekt alene kunne dekket husstanden, skal du beholde noe. Skatteetatens retningslinje viser til lagmannsrettspraksis om at skyldneren som den klare hovedregel har krav på å beholde et beløp til i det minste deler av eget underhold, og slår fast at Skatteetaten ikke skal trekke hele nettoytelsen.

Retningslinjen er skrevet for trekk besluttet etter reglene som gjaldt før 2026, og Skatteetaten skriver selv at den ikke er oppdatert for den nye ordningen. Det som står fast i begge regelsett, er utgangspunktet: en bred og konkret helhetsvurdering av hva du og husstanden trenger, med forskriftens satser som grunnlag.

Regneeksempel

Slik blir regnestykket med 32 000 kroner utbetalt etter skatt og 12 000 kroner i boutgifter, for ulike husstander:

En enslig uten barn beholder 23 388 kroner og kan trekkes 8 612 kroner i måneden, 103 344 kroner i året. Med ett barn på 8 år faller trekket til 3 777 kroner. Med to barn på 8 og 16 er det ingenting igjen å trekke, og da blir det ikke trekk. Den som er gift eller samboer uten barn har en lavere sats, og kan trekkes 10 356.

Tallene er forskriftens satser og retningslinjens regnemåte. Namsmyndigheten skal gjøre en bred og konkret helhetsvurdering, og trekket i en faktisk sak kan ligge både over og under. Loven sier at det skal tas rimelig hensyn til sykdom og uførhet i husstanden, og det kan gi mer å beholde. En inntekt du kunne hatt, men ikke har, kan trekkes inn den andre veien.

Trekket er knyttet til gjelden bak. Gjøres kravet opp, faller trekket bort. Eier du bolig med ledig sikkerhet, kan kravene samles i et nytt lån med pant, et omstartslån, som betaler kreditorene direkte. Renten er høyere enn på et vanlig boliglån, og det er et lån for å komme ut av situasjonen, ikke for å bli i den. Hva som skal til for at en spesialbank vurderer saken når det ligger et trekk i lønnen, står på omstartshjelp.no.

Har du flere krav enn trekket dekker på rimelig tid, og ingen bolig å stille som sikkerhet, er gjeldsordning veien loven har laget for det. Der brukes de samme livsoppholdssatsene, og verktøyet vårt regner med dem.

Ny ordning fra 2026: ett samordnet trekk

Fram til 2025 kunne du ha flere utleggstrekk samtidig, ett fra hver namsmyndighet, og de ble trukket etter hverandre i en prioritert rekkefølge. Fra 1. januar 2026 samordnes dette. Skatteetaten, namsmannen og kommunene kan fortsatt hver beslutte trekk, men kravene samles i ett samordnet trekk per skyldner. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten administrerer trekket, mottar pengene fra arbeidsgiver dagen etter lønnsutbetaling, og fordeler dem til kreditorene.

Får du et nytt, samordnet trekk, avsluttes de gamle trekkene dine og kravene flyttes inn i det nye. Har du bare gamle trekk, fortsetter de som før til de er ferdige. Brønnøysundregistrene skriver at overgangen varer til 2029.

For deg betyr det ett brev, ett beløp på lønnsslippen og ett sted å henvende deg. Du kan logge inn hos Skatteetaten eller politiet og se alle kravene i trekket, sende inn nye opplysninger om inntekt og familieforhold, og klage. Er trekket etter den gamle ordningen, er det namsmannen som står i brevet du skal kontakte.

Registrering, og hva den betyr for kredittsjekken

Utleggstrekk i lønn eller trygd registreres i Løsøreregisteret på fødselsnummeret ditt. Opplysningen er ikke åpen for alle, men banker, inkassobyråer, advokater og kredittopplysningsforetak kan hente den. I praksis betyr det at den vises når noen kredittsjekker deg, og at den teller mot deg når du søker lån.

Trekket slettes i registeret når trekkperioden er over eller kravet er gjort opp. Er det slettet der, skal det også slettes hos kredittopplysningsforetakene. Skjer ikke det, må du be dem om det selv. Hvordan en betalingsanmerkning ellers oppstår og forsvinner, står i egen sak.

Slik får du trekket endret

Trekket fastsettes ut fra opplysningene namsmyndigheten har. Har du utgifter den ikke kjenner til, er det du som må legge dem fram, helst før trekket besluttes. Varselet om utlegg har en frist for å svare, og det er der du oppgir boutgifter, barn og annet som skal med.

Endrer økonomien din seg etterpå, kan namsmyndigheten regulere trekket, og du kan selv kreve det. Går inntekten ned, får du barn, eller stiger husleien, er det grunn til å be om ny beregning. Skal trekket økes, skal du få en ny beregning og minst tre uker på å uttale deg før det besluttes. Er det feil i beregningen, kan den rettes uansett.

Bytter du jobb, pålegges den nye arbeidsgiveren å trekke, og namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør justeres. Trekket forsvinner altså ikke med den gamle jobben.

Etter den nye ordningen sendes endringer inn ved innlogging hos Skatteetaten, eller på skjemaet for endring eller stans av utleggstrekk. Etter den gamle ordningen kontakter du namsmannen i brevet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye kan namsmannen trekke i lønnen min?

Det som er igjen når skatt, livsoppholdssatsen, boutgifter og barnetillegg er trukket fra. For en enslig er satsen 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, pluss boutgifter. Med 32 000 kroner utbetalt og 12 000 i boutgifter kan trekket bli 8 612 kroner.

Hva er livsoppholdssatsen i 2026?

11 388 kroner i måneden for en enslig, 9 644 for gift eller samboende, 19 288 for den som forsørger ektefelle eller samboer. Barn: 3 645, 4 835, 6 102 og 7 020 kroner etter alder. Fra 1. juli 2026.

Regnes boutgifter i tillegg?

Ja. Husleie eller renter og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter og felleskostnader kommer i tillegg til satsen, så langt de er nødvendige. Strøm og innboforsikring gjør ikke det.

Kan de trekke hele lønnen?

Nei. Loven gir deg rett til å beholde det som med rimelighet trengs til underhold, og Skatteetatens retningslinje viser til rettspraksis om at skyldneren skal beholde noe til eget underhold selv når ektefellen kunne dekket husstanden.

Hva er forskjellen på utleggstrekk og påleggstrekk?

Påleggstrekk var navnet på skattemyndighetenes trekk for skatt og avgift, og forskriften om det ble opphevet i 2009. I dag heter alt utleggstrekk, og fra 2026 samles skattekrav og andre krav i ett trekk.

Får jeg betalingsanmerkning av utleggstrekk?

Trekket registreres i Løsøreregisteret, og kredittopplysningsforetakene kan hente det derfra. Det vises i kredittsjekken til det er slettet.

Hva skjer hvis jeg bytter jobb?

Den nye arbeidsgiveren pålegges å trekke. Namsmyndigheten skal vurdere om beløpet skal endres.

Kan jeg klage?

Ja. Du kan kreve ny beregning når økonomien endrer seg, og du skal få uttale deg før trekket økes. Etter den nye ordningen logger du inn hos Skatteetaten eller politiet, etter den gamle kontakter du namsmannen i brevet.