Boligpriser i Norge

Kort oppsummert

• Det finnes to tall for samme prisendring. Det ene viser endringen slik den var, det andre viser endringen når det vanlige årsmønsteret er trukket fra. Begge er riktige.
• Statistikken måler hele boligmassen i landet. Den sier ikke hva boligen din er verdt.
• Forskjellene mellom landsdeler og mellom boligtyper er ofte større enn endringen for landet samlet.
• Vi har ingen verdivurdering her, og vi ber ikke om adressen din.

Boligprisene i 2. kvartal 2026

Endring fra forrige kvartalSlik prisene faktisk endret seg	+2,9 %ujustert
Endring fra forrige kvartalMed årsmønsteret trukket fra	+0,4 %sesongjustert
Endring fra samme kvartal året førFire kvartaler sammenligner like kvartaler, så årsmønsteret er allerede ute	+4,4 %ujustert
Indeksnivå2015 = 100. Dette er tallet du regner med	161,2ujustert

Statistisk sentralbyrå, tabell 07221. Publisert 10. juli 2026. Neste publisering 12. oktober 2026.

Hvorfor det står to forskjellige tall

Hver gang nye boligpristall kommer, står det to prosenttall i overskriftene, og de er ikke like. Det skaper mer forvirring enn noe annet i denne statistikken.

Det ene er endringen slik den faktisk var. Så mye endret prisene seg fra forrige periode til denne, målt i kroner.

Det andre er endringen når årsmønsteret er trukket fra. Boligmarkedet følger kalenderen. Om sommeren er mange på ferie og aktiviteten faller. Om våren er det travelt. Det gjentar seg hvert eneste år, og det lar seg måle.

Statistisk sentralbyrå sesongjusterer nettopp fordi analysene viser et stabilt mønster: prisene stiger som regel fra første til andre kvartal, og faller ofte fra tredje til fjerde. Når den delen er trukket fra, står den underliggende utviklingen igjen.

Et eksempel gjør det tydelig. Faller prisene i en måned som alltid er svak, men de faller mindre enn en slik måned pleier, da er markedet sterkere enn det ser ut. Det ujusterte tallet er negativt. Det justerte kan være positivt. Ingen av dem lyver.

Hvilket skal du bruke?

Skal du kjøpe eller selge nå, er det den faktiske prisen som avgjør hva du betaler eller får. Skal du forstå hvor markedet er på vei, og hva Norges Bank ser på når renten settes, er det det sesongjusterte tallet.

Ett ord som betyr to ting

I boligstatistikken brukes «nominell» om endringen før sesongjustering.

I økonomi ellers betyr nominell som regel «før prisveksten er trukket fra», altså motsatsen til reell. En reell boligprisvekst er veksten etter at den alminnelige prisstigningen er regnet bort.

Det er to helt forskjellige ting, og de heter det samme. Sjekk hva som menes før du sammenligner to tall fra to steder.

Det justerte tallet kan endre seg i ettertid

Dette står det sjelden noe om. Sesongjusterte tall regnes om når det kommer nye observasjoner, fordi modellen da vet mer om mønsteret. Et tall du leste for et år siden kan derfor være et annet i dag.

Den ujusterte serien endrer seg ikke.

Indeksen måler hele boligmassen, ikke boligen din

Dette er den vanligste misforståelsen, og den koster folk penger i begge retninger.

Boligprisindeksen måler verdiutviklingen på hele boligbestanden i Norge, basert på løpende prisopplysninger fra boliger som omsettes i fritt salg. Den er et gjennomsnitt for landet.

Boligen din er ikke et gjennomsnitt. Den ligger i en bestemt kommune, i en bestemt bydel, og den er av en bestemt type og standard. Faller landsgjennomsnittet, kan boligen din likevel ha steget, og motsatt.

Statistikken er et utgangspunkt for å forstå markedet. Den er ikke en verdivurdering.

Forskjellene er ofte større enn snittet

Tallet for hele landet skjuler to typer variasjon som begge kan være større enn tallet selv.

Mellom landsdeler. Statistikken deles inn i prissoner, der de fire største byene har egne indekser. Utviklingen i dem kan gå hver sin vei i samme periode.

Mellom boligtyper. Eneboliger, småhus og blokkleiligheter prises av forskjellige kjøpere med forskjellig økonomi. Når renten er høy, treffer det som regel hardest der lånene er størst.

Indeksnivå med 2015 som basisår, og endring fra samme kvartal året før. Begge kolonnene er den ujusterte serien. Fire kvartaler sammenligner like kvartaler, så årsmønsteret er allerede ute av tallet, og den ujusterte serien revideres ikke i ettertid. Tall for 2. kvartal 2026, hentet fra Statistisk sentralbyrå, tabell 07221.

Hvem lager tallene

To aktører publiserer boligpriser i Norge, og de er ikke like ofte ute.

Statistisk sentralbyrå publiserer prisindeks for brukte boliger hvert kvartal, om lag to uker etter at kvartalet er over. Dette er den offisielle statistikken, den rapporteres til Eurostat, og den brukes av Finansdepartementet og Norges Bank. Den er gratis tilgjengelig for alle.

Eiendom Norge publiserer sin egen boligprisstatistikk hver måned, få dager etter månedsslutt, i samarbeid med Eiendomsverdi og Finn.no. Den kommer raskere, og det er den du ser i nyhetene.

De to bygger i stor grad på de samme boligsalgene, men de regner ulikt og dekker ikke helt det samme. Derfor kan de vise forskjellige tall for samme periode. Sammenligner du to tall, må du vite hvilken av dem hvert av dem kommer fra.

Tallene på denne siden er fra Statistisk sentralbyrå.

Regn om prisen selv

Vil du vite hva prisutviklingen har vært mellom to bestemte tidspunkter, kan du regne det ut fra indeksen. En indeks er bare et tall som viser nivået i forhold til et startpunkt.

Formelen er:

(nyeste indekstall minus eldste indekstall) delt på eldste indekstall, ganget med hundre

Svaret er endringen i prosent. Bruk den ujusterte serien når du regner på en faktisk pris, og velg riktig boligtype og region, ikke landstallet.

Statistisk sentralbyrå har en egen kalkulator som gjør dette for deg, og den er lenket under kildene.

Hva som flytter boligprisene

Fire ting går igjen i alle vurderinger av boligmarkedet.

Renten. Den avgjør hvor mye folk kan låne og hvor mye de betaler hver måned. Høyere rente betyr som regel lavere kjøpekraft og svakere prisvekst. Effekten kommer med forsinkelse.

Hvor mange boliger som bygges. Bygges det færre boliger enn befolkningen vokser, presses prisene opp over tid, uansett hva renten gjør på kort sikt.

Lønn og arbeidsmarked. Trygg jobb og stigende lønn gjør folk villige til å by. Stigende ledighet gjør det motsatte.

Hvor mye du får låne. Bankene må følge grenser for hvor mye en kunde kan låne målt mot inntekt og mot boligens verdi, og for hvor mye egenkapital som kreves. Endres de grensene, endres kjøpekraften i markedet umiddelbart.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er det to forskjellige prosenttall for samme måned?

Det ene er endringen slik den var, det andre er endringen etter at det vanlige årsmønsteret er trukket fra. Begge er riktige, og de svarer på hvert sitt spørsmål.

Hva betyr sesongjustert?

At den delen av prisendringen som skyldes tiden på året er regnet bort, slik at den underliggende utviklingen kommer tydeligere fram.

Falt boligen min i verdi hvis boligprisene falt?

Ikke nødvendigvis. Statistikken er et gjennomsnitt for hele landet, og forskjellene mellom områder og boligtyper er ofte større enn snittet.

Hvorfor viser Statistisk sentralbyrå og Eiendom Norge ulike tall?

De regner på litt forskjellig grunnlag og med forskjellig metode, og de publiserer med ulik hyppighet. Begge er reelle mål på det samme markedet.

Hvor ofte kommer nye tall?

Statistisk sentralbyrå publiserer hvert kvartal, om lag to uker etter kvartalsslutt. Eiendom Norge publiserer hver måned, få dager etter månedsslutt.

Hvor finner jeg tall for min egen kommune?

Statistisk sentralbyrå publiserer gjennomsnittlige kvadratmeterpriser ned på kommunenivå. Selve prisindeksen finnes bare for større prissoner.