Hva koster oppussing av bad? Rundt 275 000 kroner, og flisene er den minste posten

Kort oppsummert

• En totaloppussing av et bad på fem kvadratmeter ligger på rundt 275 000 kroner, ifølge Byggstart, som formidler oppdrag til håndverkere og regner på prosjektene de ser. Spennet er fra rundt 200 000 til over 400 000.
• Pengene går til arbeidet bak veggen. Rørlegger, elektriker, tømrer og membran er over halve regningen. I Byggstarts eksempel er flisene 4 000 kroner av 288 000.
• Beholder du rør og sluk der de er, og bytter bare overflatene, koster det 80 000 til 150 000 kroner for et bad på seks kvadratmeter, ifølge Oppussingsguiden. Å flytte sluket koster alene 20 000 til 50 000 ekstra.
• Elektrisk arbeid kan du ikke gjøre selv. Varmekabler i gulvet er det uttrykkelig forbudt for ikke-faglærte å legge, montere eller koble til. Gjør du det likevel, kan forsikringen avkortes.
• Riving, maling og montering av speil og hyller kan du gjøre selv. Riving av et bad på fem kvadratmeter tar rundt 20 timer og sparer 10 000 til 25 000 kroner.
• Du må ikke søke kommunen for å pusse opp badet, så lenge du ikke rører brannskillet mot naboen.
• Vannskader i private boliger kostet forsikringsselskapene 4,0 milliarder kroner i 2025. Bad og kjøkken er rommene som oftest er utsatt. Det er grunnen til at membranen er den posten du aldri skal spare på.

Hva et nytt bad koster

Det finnes ingen offentlig prisstatistikk for bad. Tallene som finnes, kommer fra selskapene som formidler oppdrag til håndverkere, og som ser prisene i prosjektene de formidler. Vi bruker tre av dem her, og sier hvem som sier hva.

Byggstart skriver at en totaloppussing «basert på våre prisdata» ligger på rundt 275 000 kroner, med et spenn fra ned mot 200 000 til over 400 000. Pusseoppbad.no oppgir det samme tallet og samme spenn. Oppussingsguiden deler opp etter hvor mye som gjøres, for et bad på seks kvadratmeter:

Legg merke til hva som skiller det billigste fra det dyreste. Det er ikke flisene. Det er om rørene og membranen skal gjøres på nytt.

Til sammenligning bruker husholdninger som pusser opp innvendig 116 000 kroner i snitt i året, ifølge Prognosesenteret. Et bad alene er mer enn det dobbelte.

Prisen post for post

Byggstart har publisert et regneeksempel for et bad på fem kvadratmeter med fliser på gulv og vegg. Vi gjengir det fordi det viser hvor pengene går.

Rørlegger, elektriker, tømrer og membran er 185 000 av 267 000 kroner fra entreprenøren. Det er arbeidet du ikke ser når badet er ferdig, og det er der pengene går.

Flisene er 4 000 kroner. Arbeidet med å legge dem er 40 000. Velger du fliser til 2 000 kroner kvadratmeteren i stedet for 100, flytter du kanskje 10 000 kroner på en regning på nesten 300 000. Det er derfor et «dyrt» bad og et «billig» bad ser så like ut på fakturaen.

Er badet større, regner Byggstart og Pusseoppbad.no med 10 000 til 20 000 kroner ekstra per kvadratmeter. Pusseoppbad.no oppgir 280 000 til 360 000 kroner for fire kvadratmeter, 340 000 til 440 000 for åtte, og 400 000 til 520 000 for tolv, der det laveste tallet er normal standard og det høyeste er høyere standard. Samme kilde skriver at storbyene ligger fem til ti prosent over resten av landet.

Det som gjør badet dyrt, og det som ikke gjør det

Å flytte sluket. Sluket må ha fall til avløpsrøret, og noen ganger må betong hakkes opp for å få det til. Oppussingsguiden setter det til 20 000 til 50 000 kroner ekstra. Beholder du sluk og rør der de står, sparer du det.

Gulvvarme. Oppussingsguiden setter gulvvarme til 15 000 til 25 000 kroner av elektrikerens post. Det er det som gjør elektrikeren til en av de store postene på et rom med tre stikkontakter.

Materialer kjøpt gjennom håndverkeren. Oppussingsguiden skriver at håndverkere ofte legger 15 til 25 prosent på materialene. Kjøper du fliser, armaturer og innredning selv, får du ikke påslaget. Du får heller ikke håndverkerens ansvar hvis noe er feil bestilt, så avtal hvem som har ansvaret for at det passer.

Timeprisene. Rørlegger er den dyreste fagposten, og Oppussingsguiden oppgir 900 til 1 400 kroner timen på bad. Hva de ulike fagene faktisk tar, og hvorfor timeprisen er fire ganger lønna, står i saken om håndverkerpriser.

Det du kan gjøre selv, og det du ikke får lov til

Her er det én regel som er lov, og flere som er fornuft.

Loven: det elektriske. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har en liste over det du har lov til å gjøre selv i egen bolig. På den står bytte av deksler på brytere og stikkontakter, montering av ovner med støpsel, og lamper som henger i takkrok. Alt som ikke står på lista, skal en registrert elektrovirksomhet gjøre. Varmekabler nevnes særskilt: ikke-faglærte har «verken lov å legge, montere eller koble til fastmonterte varmekabler». Tanken om å legge kablene selv og la elektrikeren koble til, er altså ikke lov.

Blir det brann i noe du har installert selv, og forsikringsselskapet kan bevise at det ikke var fagfolk på ferde, kan oppgjøret avkortes. Elektrikeren du bruker, skal stå i Elvirksomhetsregisteret hos DSB. Det er gratis å slå opp.

Fornuften: rør og membran. Det finnes ingen tilsvarende lov for rørleggerarbeid og membran i egen bolig. Byggstart skriver det rett ut: formelt er det bare det elektriske du ikke selv har lov til å gjøre. Men det er to grunner til at nesten ingen gjør det. Den ene er at en feilkoblet rør inne i veggen eller en membran med hull betyr at badet, og kanskje naborommet, må rives igjen. Den andre er forsikringen: Byggstart skriver at forsikringsselskapene «heller ikke smiler bredt» av mislykket hjemmearbeid på badet, og at dokumentasjon på forskriftsmessig arbeid er det du trenger i en klagesak ved salg.

Bransjen har sin egen standard for dette, Byggebransjens våtromsnorm, som forvaltes av SINTEF og Fagrådet for våtrom. Fagrådet fører en liste over godkjente våtromsbedrifter, oppdatert daglig. Den er gratis å sjekke.

Det du trygt kan gjøre selv: rive, kjøre avfall, male, og montere speil, hyller og annet som ikke krever fagfolk. Byggstart setter rivingen av et bad på fem kvadratmeter til rundt 20 timer og 10 000 til 25 000 kroner, og Oppussingsguiden 15 000 til 25 000. Det er den største enkeltposten du kan spare med egne hender. Vær varsom med rør og kabler i veggen når du river. Ødelegger du dem, koster det mer enn du sparte.

Må du søke kommunen?

Nei, som hovedregel. Direktoratet for byggkvalitet skriver at du kan pusse opp badet uten å søke, så lenge arbeidet ikke påvirker den branntekniske oppdelingen mot naboens boenhet. Innvendige lettvegger kan du også sette opp eller rive uten søknad.

Du må søke hvis du rører bærevegger eller bærebjelker, bryter brannskiller mellom boenheter, eller gjør om kjeller eller loft til oppholdsrom. Skal badet ligge i et rom som ikke er godkjent for varig opphold, må du søke om bruksendring først. Oslo kommune har en egen veiviser for bad og kjøkken.

Grunnen til at det finnes regler

Vannskader i private bygninger og innbo kostet forsikringsselskapene rundt 4,0 milliarder kroner i 2025, ifølge Finans Norge. Det var et lavt år. I 2023 ble det meldt ti vannskader i timen, og erstatningene var nesten 5,1 milliarder kroner. Finans Norge skriver at bad og kjøkken er rommene som oftest er utsatt.

Det er dette membranen på 10 000 til 20 000 kroner skal hindre. Målt mot et bad til 288 000 er det under sju prosent av regningen, og det er den eneste posten der en feil koster mer enn hele badet.

Prisen på papiret: overslag, fast pris og reklamasjon

Tre regler gjelder uansett hvem du bruker, og de står i loven om håndverkertjenester.

Har håndverkeren gitt et prisoverslag, kan regningen ikke overstige det vesentlig, og aldri med mer enn 15 prosent. Har dere avtalt fast pris, gjelder den. Er dere uenige om hva en pris var, er det håndverkeren som må bevise at det bare var en uforpliktende antydning. En oppgitt pris regnes å inkludere merverdiavgift, med mindre du visste at den ikke gjorde det.

Er noe feil, kan du reklamere i inntil fem år etter at arbeidet på boligen var ferdig. Det er derfor dokumentasjonen fra rørlegger og elektriker er verdt å ta vare på.

Og betal aldri mer enn 10 000 kroner kontant. Gjør du det, kan du bli medansvarlig for skatt og avgift håndverkeren ikke betaler. Hvordan det virker, og hva et lån til oppussing koster, har vi skrevet om for seg.

Slik betaler folk

De fleste som pusser opp bad, betaler med oppsparte penger eller ved å utvide boliglånet. Har du bolig med ledig verdi, er utvidelse av boliglånet nesten alltid billigere enn et lån uten sikkerhet, fordi renten er lavere. Hva 150 000 kroner koster med hvert av dem, har vi regnet ut.

Har du ikke ledig sikkerhet, er et forbrukslån det som finnes. Kalkulatoren under viser månedsbeløpet for et beløp du velger selv, og lenken er en annonselenke.

Spørsmål og svar

Hva koster det å pusse opp et bad på 5 kvadratmeter?

Rundt 275 000 kroner for en totaloppussing, ifølge Byggstart, med et spenn fra 200 000 til over 400 000. Beholder du rør, sluk og membran og bytter bare overflatene, oppgir Oppussingsguiden 80 000 til 150 000 kroner.

Kan jeg pusse opp badet selv?

Riving, maling og montering av speil og hyller kan du gjøre selv. Det elektriske, inkludert varmekabler, må en registrert elektrovirksomhet gjøre. Rør og membran er ikke forbudt å gjøre selv, men en feil betyr at badet må rives igjen, og forsikringen kan avkortes.

Må jeg søke kommunen for å pusse opp badet?

Nei, så lenge du ikke rører brannskillet mot naboen, bærevegger eller gjør om et rom som ikke er godkjent for varig opphold.

Hvor lang tid tar det?

Oppussingsguiden oppgir fire til seks uker for en totalrenovering og to til tre uker for en enkel oppussing. Mye av tiden er tørketid for membran, lim og fug.

Hva er den største posten?

Rørleggeren, med 40 000 til 75 000 kroner i Byggstarts spenn. Rørlegger, elektriker, tømrer og membran er til sammen rundt 70 prosent av det entreprenøren fakturerer.

Er det billigere om vinteren?

Pusseoppbad.no skriver at det er litt dyrere fra påske til sommerferien og fra sommerferien til oktober, fordi etterspørselen er høy. Byggstart skriver at vintermånedene er roligere og at innendørsprosjekter kan legges dit.