Hvor mye bruker folk på oppussing?

Kort oppsummert

• Omtrent en tredjedel av norske husholdninger pusser opp innvendig i løpet av et år. Litt under en fjerdedel gjør noe utvendig.
• Snittet blant dem som pusser opp innvendig er 116 000 kroner. Utvendig er snittet 226 000 kroner.
• Andelen som pusser opp har vært stabil over flere målinger. Det som øker, er hvor mye hver enkelt bruker.
• Maling er det klart vanligste tiltaket, foran elektrikerarbeid.
• Snittet er ikke det samme som det vanlige. Noen få store prosjekter drar gjennomsnittet oppover.

Tallene fra siste måling

Tallene gjelder de siste tolv månedene og er hentet fra Prognosesenterets ByggMonitor, måling juli 2025, publisert 15. september 2025. Husholdninger med voksne over 24 år. En husholdning kan ha gjort både innvendige og utvendige arbeider og telle i begge rader.

Hvorfor utvendig koster nesten dobbelt så mye

Innvendige prosjekter er ofte ett rom om gangen. Utvendige prosjekter er hele boligen på én gang.

Skal fasaden males, males alt. Skal vinduene byttes, byttes de fleste samtidig, fordi stillas og rigg koster det samme uansett hvor mange vinduer som står i veien. Tak, kledning og drenering er heller ikke arbeider du deler opp over fem år. Derfor havner utvendige prosjekter i en helt annen prisklasse selv om de er sjeldnere.

Utvendig arbeid er også mer sesongstyrt. Det meste skjer i sommerhalvåret, og da er håndverkerne travle.

Hva folk faktisk gjør

Blant dem som pusset opp innvendig, var soverom det vanligste rommet, tett fulgt av stue. Det er rundt 340 000 husholdninger som tok soverommet og rundt 325 000 som tok stua.

Ser man på hva folk planlegger, ligger maling øverst, med elektrikerarbeid på andreplass.

Det sier noe om hvordan oppussing i Norge egentlig ser ut. Bildet av totalrenoverte bad og revne vegger er ikke typisk. Det typiske er et rom som skal males.

Er ditt budsjett normalt?

Dette er spørsmålet folk egentlig stiller når de søker opp hva andre bruker. Svaret krever en advarsel.

Tallene over er gjennomsnitt, ikke medianer. I et materiale der noen bytter tak for en halv million og mange maler et soverom for femten tusen, ligger gjennomsnittet høyere enn det de fleste faktisk bruker. Et snitt på 116 000 betyr ikke at halvparten brukte mer.

Så hvis prosjektet ditt koster mindre enn snittet, er du ikke gjerrig. Du er sannsynligvis normal. Og hvis det koster mer, er ikke det i seg selv et faresignal, det betyr som regel bare at du gjør noe utvendig eller noe med rør og strøm i.

Det som er verdt å sammenligne, er ikke totalsummen din mot et landsgjennomsnitt. Det er tilbudene dine mot hverandre.

Hvorfor beløpene stiger når andelen står stille

Prognosesenteret peker på to ting samtidig. Husholdningene har fått litt bedre økonomisk handlingsrom, og prisene på materialer og håndverkertjenester har gått opp.

Begge deler trekker snittet i samme retning, men de betyr ikke det samme for deg. Den ene handler om at folk velger større prosjekter. Den andre handler om at det samme prosjektet koster mer enn det gjorde. I tallene er de umulige å skille fra hverandre.

Slik betaler folk for oppussing

Fire måter, i rekkefølge etter hva de koster deg.

Egne penger. Ingen rente, ingen gebyrer, ingen søknad. Alltid billigst.

Økning av boliglånet. Har du nedbetalt nok, eller har boligen steget i verdi, kan banken utvide lånet. Renten er lav fordi banken har pant i boligen. Til gjengjeld er det boligen som står som sikkerhet.

Rammelån. En kredittramme med pant i boligen. Du tar ut penger etter hvert som fakturaene kommer, og betaler rente bare på det du har brukt. Passer prosjekter som går over tid. Renten ligger litt over vanlig boliglånsrente.

Forbrukslån. Uten sikkerhet, og derfor dyrest. Til gjengjeld raskt, og du trenger ikke egenkapital i boligen.

Regelen som gjelder uansett rentenivå: et lån uten pant koster mer enn et lån med pant. Skal du låne til oppussing, er det verdt å sjekke om boliglånet kan utvides før du ser på noe annet.

Når regnestykket ikke går opp

Låner du til oppussing, kommer rentekostnaden på toppen av prosjektet. Skal oppussingen lønne seg rent økonomisk, må boligen stige minst like mye som prosjektet pluss renten.

Det er ofte den ikke gjør. Særlig ikke for tekniske arbeider som ingen ser: drenering, etterisolering, nytt sikringsskap.

Men det er ikke nødvendigvis et argument mot å gjøre dem. Skal du bo i boligen i mange år, betaler du for å bo bedre, ikke for å tjene penger ved salg. Da er verdiøkning feil målestokk. Skal du selge til våren, er den den eneste som betyr noe.

Spørsmålet er altså ikke om oppussing lønner seg. Det er hva du kjøper: en bedre bolig å bo i, eller en høyere pris ved salg.

Hva tallene ikke sier

ByggMonitor er en spørreundersøkelse. Folk oppgir selv hva de har brukt, og folk husker beløp omtrentlig. Tallene viser nivå og retning, ikke fasit.

Det siste publiserte totalbeløpet for hele det norske oppussingsmarkedet er fra 2020. Det tallet går fortsatt igjen på mange nettsider som om det var ferskt. Vi bruker det ikke her, fordi det er for gammelt til å beskrive hva folk bruker nå.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye bruker en vanlig husholdning på oppussing?

Blant dem som pusser opp innvendig, er snittet 116 000 kroner. Utvendig er snittet 226 000. De fleste bruker mindre enn snittet, fordi noen få store prosjekter drar gjennomsnittet opp.

Hvor mange pusser opp hvert år?

Rundt en tredjedel av husholdningene gjør noe innvendig i løpet av et år, og litt under en fjerdedel gjør noe utvendig. Andelen har vært stabil over flere målinger.

Hvorfor er utvendig oppussing så mye dyrere?

Fordi det gjøres i ett jafs. Fasade, tak og vinduer tas samlet, og rigg og stillas koster det samme enten du bytter to vinduer eller tolv.

Hva pusser folk oftest opp?

Soverom og stue er de vanligste rommene. Maling er det vanligste tiltaket, foran elektrikerarbeid.

Lønner det seg å låne til oppussing?

Bare hvis boligen stiger minst like mye som prosjektet pluss rentekostnaden, eller hvis du skal bo der lenge nok til at du får glede av arbeidet selv. Et lån uten pant i boligen koster mer enn et med.