Hopp til innhold
Pengeguide

Hvor mye bruker folk på oppussing?

De som pusser opp innvendig bruker rundt 125 000 kroner i snitt, ifølge målingen fra juli 2026. De som gjør noe utvendig bruker nesten det dobbelte. Færre pusser opp enn for to år siden, men snittet innvendig har økt fra 116 000 til 125 000 kroner på ett år.

To hender holder hver sin malerull mot en hvit vegg innendørs
Maling er det vanligste oppussingstiltaket, og soverom og stue er rommene folk oftest tar. Illustrasjonsfoto. Foto: Blue Bird/Pexels. Lisens
På denne siden
  1. Kort oppsummert
  2. Tallene fra siste måling
  3. Hvorfor utvendig koster nesten dobbelt så mye
  4. Hva folk faktisk gjør
  5. Er ditt budsjett normalt?
  6. Hvorfor beløpene stiger mens færre pusser opp
  7. Slik betaler folk for oppussing
  8. Når regnestykket ikke går opp
  9. Hva tallene ikke sier
  10. Ofte stilte spørsmål

Kort oppsummert

  • 30 prosent av husholdningene pusset opp innvendig det siste året, ifølge målingen fra juli 2026. Samlet hadde 38 prosent pusset opp, ned fra 45 prosent i juli 2024.
  • Snittet blant dem som pusser opp innvendig er 125 000 kroner. Utvendig var snittet 226 000 kroner i målingen fra juli 2025.
  • Andelen som pusser opp har gått noe ned, men 32 prosent planlegger oppussing de neste tolv månedene. Snittet innvendig har økt fra 116 000 til 125 000 kroner på ett år.
  • Maling er det tiltaket flest planlegger, foran elektrikerarbeid.
  • Snittet er ikke det samme som det vanlige. Noen få store prosjekter drar gjennomsnittet oppover.

Tallene fra siste måling

Andel av husholdningeneAntall husholdningerSnitt per husholdning
Pusset opp innvendig (juli 2026)30 %ca. 765 000125 000 kr
Pusset opp utvendig (juli 2025)23 %ca. 580 000226 000 kr

Tallene gjelder de siste tolv månedene og er hentet fra Prognosesenterets ByggMonitor. Innvendig er fra målingen i juli 2026, publisert 22. september 2026. Utvendig er fra målingen i juli 2025, fordi den nye målingen ikke oppgir utvendig snitt i den åpne artikkelen. Utvalget i 2025-målingen var husholdninger med voksne over 24 år. En husholdning kan ha gjort både innvendige og utvendige arbeider og telle i begge rader.

Hvorfor utvendig koster nesten dobbelt så mye

Innvendige prosjekter er ofte ett rom om gangen. Utvendige prosjekter er hele boligen på én gang.

Skal fasaden males, males alt. Skal vinduene byttes, byttes de fleste samtidig, fordi stillas og rigg koster det samme uansett hvor mange vinduer som står i veien. Tak, kledning og drenering er heller ikke arbeider du deler opp over fem år. Derfor havner utvendige prosjekter i en helt annen prisklasse selv om de er sjeldnere.

Utvendig arbeid er også mer sesongstyrt. Det meste skjer i sommerhalvåret, og da er håndverkerne travle.

Hva folk faktisk gjør

Blant dem som pusset opp innvendig, hadde 39 prosent pusset opp stua og 37 prosent soverommet, ifølge målingen fra juli 2026.

Ser man på hva folk planlegger, ligger maling øverst, med elektrikerarbeid på andreplass.

Det sier noe om hvordan oppussing i Norge egentlig ser ut. Bildet av totalrenoverte bad og revne vegger er ikke typisk. Det typiske er et rom som skal males.

Er ditt budsjett normalt?

Dette er spørsmålet folk egentlig stiller når de søker opp hva andre bruker. Svaret krever en advarsel.

Tallene over er gjennomsnitt, ikke medianer. I et materiale der noen bytter tak for en halv million og mange maler et soverom for femten tusen, ligger gjennomsnittet høyere enn det de fleste faktisk bruker. Et snitt på 125 000 betyr ikke at halvparten brukte mer.

Så hvis prosjektet ditt koster mindre enn snittet, er du ikke gjerrig. Du er sannsynligvis normal. Og hvis det koster mer, er ikke det i seg selv et faresignal, det betyr som regel bare at du gjør noe utvendig eller noe med rør og strøm i.

Det som er verdt å sammenligne, er ikke totalsummen din mot et landsgjennomsnitt. Det er tilbudene dine mot hverandre.

Hvorfor beløpene stiger mens færre pusser opp

Da snittet steg i 2025, pekte Prognosesenteret på to ting samtidig. Husholdningene hadde fått litt bedre økonomisk handlingsrom, og prisene på materialer og håndverkertjenester hadde gått opp. I målingen fra 2026 trekker Prognosesenteret fram høyere renter og press på husholdningsøkonomien, som kan gjøre at større prosjekter utsettes eller skaleres ned.

Begge deler trekker snittet i samme retning, men de betyr ikke det samme for deg. Den ene handler om at folk velger større prosjekter. Den andre handler om at det samme prosjektet koster mer enn det gjorde. I tallene er de umulige å skille fra hverandre.

Slik betaler folk for oppussing

Fire måter, i rekkefølge etter hva de koster deg.

Egne penger. Ingen rente, ingen gebyrer, ingen søknad. Den billigste måten.

Økning av boliglånet. Har du nedbetalt nok, eller har boligen steget i verdi, kan banken utvide lånet. Renten er lav fordi banken har pant i boligen. Til gjengjeld er det boligen som står som sikkerhet.

Rammelån. En kredittramme med pant i boligen. Du tar ut penger etter hvert som fakturaene kommer, og betaler rente bare på det du har brukt. Passer prosjekter som går over tid. Renten ligger litt over vanlig boliglånsrente.

Forbrukslån. Uten sikkerhet, og derfor dyrest. Til gjengjeld raskt, og du trenger ikke egenkapital i boligen.

Regelen som gjelder uansett rentenivå: et lån uten pant koster mer enn et lån med pant. Skal du låne til oppussing, er det verdt å sjekke om boliglånet kan utvides før du ser på noe annet.

Når regnestykket ikke går opp

Låner du til oppussing, kommer rentekostnaden på toppen av prosjektet. Skal oppussingen lønne seg rent økonomisk, må boligen stige minst like mye som prosjektet pluss renten.

Det er ofte den ikke gjør. Særlig ikke for tekniske arbeider som ingen ser: drenering, etterisolering, nytt sikringsskap.

Men det er ikke nødvendigvis et argument mot å gjøre dem. Skal du bo i boligen i mange år, betaler du for å bo bedre, ikke for å tjene penger ved salg. Da er verdiøkning feil målestokk. Skal du selge til våren, er den den eneste som betyr noe.

Spørsmålet er altså ikke om oppussing lønner seg. Det er hva du kjøper: en bedre bolig å bo i, eller en høyere pris ved salg.

Hva tallene ikke sier

ByggMonitor er en spørreundersøkelse. Folk oppgir selv hva de har brukt, og folk husker beløp omtrentlig. Tallene viser nivå og retning, ikke fasit.

Det siste publiserte totalbeløpet for hele det norske oppussingsmarkedet er fra 2020. Det tallet går fortsatt igjen på mange nettsider som om det var ferskt. Vi bruker det ikke her, fordi det er for gammelt til å beskrive hva folk bruker nå.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye bruker en vanlig husholdning på oppussing?

Blant dem som pusser opp innvendig, er snittet 125 000 kroner i målingen fra juli 2026. Utvendig var snittet 226 000 i målingen fra juli 2025. De fleste bruker mindre enn snittet, fordi noen få store prosjekter drar gjennomsnittet opp.

Hvor mange pusser opp hvert år?

30 prosent av husholdningene gjorde noe innvendig det siste året, ifølge målingen fra juli 2026. Samlet har andelen som pusser opp gått ned fra 45 til 38 prosent på to år.

Hvorfor er utvendig oppussing så mye dyrere?

Fordi det gjøres i ett jafs. Fasade, tak og vinduer tas samlet, og rigg og stillas koster det samme enten du bytter to vinduer eller tolv.

Hva pusser folk oftest opp?

Soverom og stue er de vanligste rommene. Maling er det vanligste tiltaket, foran elektrikerarbeid.

Lønner det seg å låne til oppussing?

Bare hvis boligen stiger minst like mye som prosjektet pluss rentekostnaden, eller hvis du skal bo der lenge nok til at du får glede av arbeidet selv. Et lån uten pant i boligen koster mer enn et med.

Les mer

Vis 12 saker til

Kilder

4 kilder, med lenke og hva hver av dem dekker
  1. PrognosesenteretOppussingsaktiviteten dempes, men mange husholdninger har fortsatt planerByggMonitor-måling juli 2026, publisert 22. september 2026. Andel innvendig, antall husholdninger, snittbeløp, samlet andel mot 2024 og planer. Lest 7. oktober 2026.
  2. PrognosesenteretStabil oppussingsaktivitetByggMonitor-måling juli 2025, publisert 15. september 2025. Andeler, antall husholdninger, gjennomsnittsbeløp, rom og planlagte tiltak.
  3. PrognosesenteretSlik blir 2026Vurdering av drivkreftene i oppussingsmarkedet, publisert desember 2025.
  4. PrognosesenteretUtvendig oppussing, sett fra innsidenSnittbeløp for 2023 og utviklingen i andelen som pusser opp.

Sist oppdatert 7. oktober 2026Skrevet av Khurram AliMeld fra om feilSlik jobber vi