Terminbeløp: hva du faktisk betaler hver måned, og hva som skjuler seg i beløpet

Kort oppsummert

• Terminbeløpet er det banken trekker hver termin, som på boliglån er hver måned. Det består av renter og avdrag.
• På et annuitetslån står beløpet likt hele løpetiden, men delingen flytter seg. Rentedelen krymper etter hvert som gjelden synker, og avdragsdelen vokser tilsvarende.
• Et lån på 3 000 000 kroner over 25 år koster 18 783 kroner i måneden til 5,70 prosent rente.
• Av den første terminen går 76 prosent til renter: 14 250 kroner i renter mot 4 533 kroner i avdrag. I den siste terminen er rentedelen 89 kroner.
• Et rentehopp på 0,25 prosentpoeng øker beløpet med 455 kroner i måneden på det samme lånet, altså 5 458 kroner i året.
• Termingebyret kommer i tillegg. Det er et fast kronebeløp per termin, uavhengig av hvor mye du skylder.

Hva ordet betyr

En termin er perioden mellom to betalinger. Terminbeløpet er summen du betaler for den perioden. Boliglån har normalt månedlige terminer, og da er terminbeløp og månedsbeløp det samme.

Beløpet er satt sammen av to deler:

Renter er prisen for å låne pengene. De regnes av det du fortsatt skylder, ikke av det du lånte. Skylder du 3 000 000 kroner til 5,70 prosent, er rentene den første måneden 14 250 kroner.

Avdrag er nedbetaling av selve gjelden. Det er den delen som faktisk gjør lånet mindre.

I tillegg kommer termingebyret, som er et fast beløp banken tar for hver regning. Det varierer mellom bankene og følger ikke lånets størrelse.

Hva beløpet blir

Annuitetslån til 5,70 prosent nominell rente, som er medianen av de flytende boliglånsrentene i Finansportalens register, hentet 24. september 2026. Termingebyr kommer i tillegg og varierer mellom bankene.

Tabellen viser annuitetslån, som er den vanlige formen på boliglån i Norge. Navnet betyr bare at beløpet er likt hver termin. Alternativet er serielån, der du betaler like mye avdrag hver gang og beløpet synker over tid. Forskjellen på de to, og hva den koster, står i saken om annuitetslån og serielån.

Delingen som overrasker

Beløpet står stille, men innholdet gjør det ikke.

Et annuitetslån på 3 000 000 kroner over 25 år til 5,70 prosent. Terminbeløpet er 18 783 kroner hele veien, men fordelingen mellom renter og avdrag flytter seg. Renter regnes av restgjelden ved inngangen til terminen.

I den første terminen går 76 prosent av innbetalingen til renter. Du betaler 18 783 kroner, og gjelden synker med 4 533. I den siste terminen er det motsatt: 89 kroner i renter og 18 694 kroner i avdrag.

Grunnen er at renter regnes av restgjelden. Når gjelden er stor, er rentedelen stor. Når gjelden nærmer seg null, er det nesten ingenting igjen å regne renter av.

Dette forklarer to ting folk lurer på. Det ene er hvorfor lånet knapt synker de første årene. Det andre er hvorfor en ekstra innbetaling tidlig er verdt mer enn en like stor innbetaling sent: den fjerner gjeld som ellers ville båret renter resten av løpetiden.

Hva et rentehopp gjør med beløpet

Norges Bank endrer styringsrenten normalt med 0,25 prosentpoeng om gangen. Setter banken din opp renten like mye, blir utslaget slik:

Terminbeløp før og etter en renteøkning på 0,25 prosentpoeng, for et annuitetslån over 25 år. Det er størrelsen Norges Bank normalt endrer styringsrenten med. Beløpet før økningen er regnet med 5,70 prosent.

Beløpene er før skattefradraget. Du får fradrag for renteutgifter i skattemeldingen, så den reelle kostnaden er lavere enn tallene over.

Banken kan ikke sette opp renten din på dagen. En endring av lånevilkårene til skade for deg kan tidligst tre i kraft to måneder etter at du er varslet. Det betyr at et rentehopp i dag først treffer regningen din om et par måneder.

Slik får du beløpet ned

Betal ekstra tidlig. Ekstra innbetalinger på et lån med flytende rente koster ingenting, og de virker best i starten av løpetiden.

Forhandle renten. Renten på boliglån settes individuelt. Har du betalt ned mye, eller har boligen steget i verdi, er belåningsgraden lavere enn da du tok opp lånet, og det er et argument.

Sjekk termingebyret. Det er lite per gang, men det betales hver måned i hele løpetiden.

Vær varsom med lengre løpetid. Å strekke lånet gir lavere terminbeløp med en gang, men flere år med renter. Et lån på 3 000 000 kroner koster mer over 30 år enn over 25, selv med samme rente.

Trenger du et pusterom, er avdragsfrihet et annet verktøy. Da betaler du bare rentedelen i en periode. Hva det koster, har vi regnet på i saken om avdragsfrihet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er terminbeløp?

Summen du betaler til banken hver termin, på boliglån hver måned. Den består av renter og avdrag, og termingebyret kommer i tillegg.

Hva er forskjellen på terminbeløp og termingebyr?

Terminbeløpet er renter og avdrag. Termingebyret er et fast kronebeløp banken tar for å sende regningen, uavhengig av hvor mye du skylder.

Hvorfor er terminbeløpet likt hver måned?

Fordi boliglån normalt er annuitetslån. Beløpet er regnet ut slik at det blir det samme hele veien, mens delingen mellom renter og avdrag forskyver seg.

Hvorfor synker ikke lånet mitt?

Fordi rentedelen er størst i begynnelsen. Av den første terminen på et lån på 3 000 000 kroner går 76 prosent til renter.

Hvor mye stiger terminbeløpet når renten øker?

På et lån på 3 000 000 kroner over 25 år gir 0,25 prosentpoeng 455 kroner mer i måneden. Tabellen over viser andre lånebeløp.

Kan banken endre terminbeløpet uten å si fra?

Nei. En endring til skade for deg krever varsel, og den kan tidligst tre i kraft to måneder etter varselet.

Er terminbeløpet det samme som månedsbeløpet?

Ja, når lånet har månedlige terminer. Noen lån har kvartalsvise terminer, og da dekker beløpet tre måneder.

Slik har vi regnet

• Alle tall er annuitetslån: like stort terminbeløp hver måned, der avdragsdelen vokser og rentedelen krymper. Det er den vanlige formen på boliglån i Norge.
• Renten er 5,70 prosent nominell, medianen av de 106 flytende boliglånsrentene i Finansportalens register for et standardlån uten krav om medlemskap. Hentet 24. september 2026.
• Termingebyr er ikke regnet inn. Det er et fast kronebeløp per termin som varierer mellom bankene, og det kommer i tillegg til tallene her.
• Renter i én termin er regnet av restgjelden ved inngangen til terminen, delt på tolv.